Nå begynner pre-season for alvor

Brendan Rodgers kalte kampen mot Roma for en god gjennomkjøring, men det var fortsatt med bortimot et rent reservelag. Manageren tar videre med seg plussene som har vært så langt.




Det var surt å se corneren til Roma i det 90. minutt til slutt finne veien til nettmaskene, via foten til Daniel Agger. Målløs kamp og vi kunne i det minste underholdt oss med en straffespark-konkurranse når håpet om å møte neste dag rimelig uthvilt allerede var spolert.

«For den nøytrale tilskuer» som en fjernsynskommentator ville sagt, var det rimelig kjedelige greier. Men det var vel ikke så mange nøytrale som så denne kampen. Det er mulig å plukke ut noe positivt ut fra de tre første treningskampene, og en må ikke glemme at det slett ikke er sikkert at noen av de som startet mot Roma vil være med fra avspark under ligastarten 16.august.

Hvis noen undrer seg over hvordan jeg kan tenke den tanken, kan et mulig lag mot Southampton være: Mignolet; Johnson, Lovren, Sakho, ny venstreback; Gerrard, Henderson, Lallana; Remy/Markovic, Sturridge, Sterling.

De mest opplagte kandidatene til å komme inn av de som begynte i Boston vil være Coutinho og Skrtel. Philippe Coutinho har vært Liverpools beste spiller så langt under pre-season, tett fulgt av Jordon Ibe.

Rodgers vil ha vært på utkikk etter en unggutt eller to som tok opp hansken som ble kastet til noen av de yngre spillerne, og foreløpig vil jeg si at det bare er Ibe som helt har grepet sjansen. Pluss også til Kristoffer Peterson, men etter alle solemerker vil likevel svensken være langt unna troppen mot Southampton. Dette er en viktig sommer for Suso, og han viser glimt ikke minst illustrert gjennom den flotte scoringen mot Preston, men personlig er jeg ikke overbevist. Jeg synes fortsatt han virker litt for tilbakelent, det går litt for mye i rykk og napp. Han er god når han virkelig bestemmer seg, men i Premier League må du være på hugget hele tiden.

Det er alltid spennende å se på de nye spillerne. Emre Can er sammen med Coutinho den som har fått flest stemmer i vår avstemning om Liverpools beste mot Roma. Det var et helt annet trøkk i tyskeren i Boston enn jeg synes det var i de minuttene han spilte i Preston. Han minner meg litt om Jan Mølby da han kom fra Ajax. Jan var ment å være en erstatter for Graeme Souness og startet brukbart, men etter en måned satte Joe Fagan han på tribunen under en bortekamp på Old Trafford med beskjed om å følge nøye med på hvordan man håndterte intensiteten i toppen av engelsk fotball. Dette var lenge før den store dansken sto i midtsirkelen og styrte spillet og aksjonsradiusen var en helt annen, men han var vant til å ha bedre tid enn hva han fikk på Anfield. Can har noe av den samme roen og personligheten, men kan også behøve en periode for å tilvenne seg. Foreløpig ser det veldig spennende ut, og en må ikke glemme at han er 20 år og for eksempel et år yngre enn Jon Flanagan.

Rickie Lambert møtte til trening før avtalt tid. Det forteller mye om mannen og hva det vil bety for ham å spille for Liverpool, men han er nok også en type som behøver noen kamper til å komme skikkelig i gang. Mot Roma fikk han endelig vist seg litt frem i de minuttene han spilte etter pause, da de røde fikk øket tempoet et par hakk.

En annen som fikk et lite pluss i margen for meg var Sebastian Coates. Hvordan fremtiden til den lange søramerikaneren blir vet jeg ikke, men jeg synes han virket nokså lett i steget i Boston. Trolig er det for sent til at han skal greie å slå seg inn i fremtidsplanene til Brendan Rodgers, og kanskje tenker han ikke lenger selv i de baner, men merkeligere ting har skjedd.

Med Gerrard, Sturridge, Sterling, Lallana og Johnson tilbake av de engelske VM-spillerne, samt at evighetsmaskinen Jordan Henderson vil få flere minutter enn mot Roma, vil det bli et helt annet mannskap i neste kamp mot Olympiakos. Det blir også svært spennende å se nyervervelsen Lazar Markovic.

En føler at det er da pre-season begynner for alvor.