Nervepirrende

Liverpool hadde ingen spesielt god dag mot Swansea, men lagets scoringshunger reddet nok en gang tre poeng.




Helt til nesten siste sekund følte en at her kunne det glippe et par hjemmepoeng, så usikkert virket Liverpool defensivt på søndag. Skrtel, Agger og Johnson får mesteparten av skylda i etterkant, fortjent nok, men jeg synes ikke en skal se helt bort fra at det også var andre som ikke helt hadde dagen mot Swansea.

Liverpool har en meget offensiv oppstilling. Det fungerte glimrende i de to foregående hjemmekampene mot Arsenal og Everton, da det ble presset knallhardt og konstant over hele banen. Spillere som Steven Gerrard og Philippe Coutinho greide ikke å holde samme imponerende trykk mot waliserne. Luis Suarez hadde også, for ham, en sjeldent dårlig dag på jobben.

Det forsvarer ikke alt den bakre fireren gjorde, men det ga dem vanskeligere arbeidskår. Baklengsmålene vil jeg også hevde var litt tilfeldige, men samtidig var man rufsete i pasningsspillet på egen banehalvdel og en følte som sagt at Swansea fort kunne få et mål når som helst.

På 1-2 får Jonjo Shelvey et drømmetreff, og det er ikke så mye å gjøre ved det. 2-2 er en dødball hvor det blir headet i skulderen på Skrtel, etter at Agger og Flanagan ikke synes å bli helt enige om hvem som skal ta Bony (som headet) eller Williams. Frisparket kunne imidlertid vært unngått da Martin Skrtel først gjør en ren takling for så å slenge ut foten i etterkant, uten at jeg er helt sikker på om det er det dommeren blåser for.

Mike Jones er ingen god dommer, og Brendan Rodgers prøvde etter kampen å si at det ikke var straffespark da Swansea utlignet til 3-3, men det var liksom ikke så mange som hørte på det. Kanskje var det noe ironi i at Martin Skrtel sjelden holder så lite som da Wilfried Bony gikk i bakken, men slovaken har sluppet unna med langt verre ting gjennom hele sesongen og det var betegnende å se reaksjonen til både ham selv og Daniel Agger rett i etterkant. Skrtel skjønte med en gang at det ble dømt straffe mot ham, mens Agger ikke ser situasjonen og nærmest litt oppgitt gir inntrykk av at «ja-ja, denne gangen ble du tatt». Det har vært mye snakk om holdingen til Martin Skrtel på engelsk fjernsyn i det siste, det har nok Mike Jones også sett og han benyttet første, om det ikke akkurat var den beste, anledningen til å peke på straffemerket.

Hvis det var slik at Daniel Agger ikke var plaget med en skade da han ble byttet ut, og Brendan Rodgers ville ha inn Kolo Touré for bedre å håndtere fysikken til Bony, da tyder det ikke godt for danskens fremtid i Liverpool FC. Rodgers har tidligere antydet at han ikke er overbevist om duellkraften til Daniel, men dette var en meget sterk melding. Personlig kunne jeg hatt lyst til å se Agger sammen med Mamadou Sakho, men sannsynligheten er nok større for at franskmannen kommer inn ved siden av Martin Skrtel når han er skadefri.

Jordan Henderson var meget god igjen, og Daniel Sturridge bare fortsetter å score. Raheem Sterling og Luis Suarez vil få ros for fremspillene til Daniel, men igjen har han full oversikt over hvor han selv er og hvor motstanderne befinner seg, ikke minst da han gjør den helt rette manøveren for å komme forbi keeper ved åpningsmålet.

Raheem også bare fortsetter å vokse, og selv om han kanskje sloknet litt synes jeg det var rart at det var han og ikke Coutinho som ble byttet ut til fordel for Joe Allen. Allen hadde for øvrig et meget godt innhopp og jeg synes han er undervurdert av mange.

Brendan Rodgers vil bruke de neste dagene på å fortsette å prøve å luke vekk forsvarsfeil, foran tre kommende bortekamper mot Southampton, Manchester United og Cardiff. Heldigvis har han nå godt med tid mellom slagene. Slik sett har Europa League vært en god turnering for Liverpool denne sesongen, det at de røde kan konsentrere seg om ligaen mens den antatt største konkurrenten bakfra, Tottenham, sliter med å håndtere kamp-programmet.