På riktig vei

Legg din vei i Herrens hånd, står det i Bibelen. Om det er høyere makter som er i ferd med å hjelpe Brendan Rodgers og Liverpool ut av uføret skal være usagt, men det synes i alle fall som om laget er på riktig vei igjen.

I de tre siste kampene, mot Manchester United, Bournemouth og Arsenal, har Liverpool endelig begynt å ligne litt på seg selv igjen fremover på banen. Selv om uttellingen i form av poeng fra de to ligakampene var heller mager, er det lov å glede seg over at samhandlingen i angrepet er tilbake. Det skyldes etter min mening at Brendan Rodgers har benyttet de riktige spillertypene i riktige posisjoner i disse tre kampene. Spillere som faktisk beveger seg, og minst like viktig, spillere som forstår hverandre.

Raheem Sterling vil neppe fortsette i spissrollen når Daniel Sturridge forhåpentligvis er tilbake på banen like over nyttår, men enn så lenge er han et friskt pust der oppe på topp, sammenlignet med lidelsen det har vært å se Rickie Lambert og Mario Balotelli der oppe. Personlig ber jeg til høyere makter om at vi slipper å se Balotelli som ensom spiss for Liverpool mer. I tospann med Sturridge skal jeg dog være villig til å gi italieneren nye sjanser.

En annen italiener som fikk mye pepper etter gårsdagens kamp var Fabio Borini. Javisst var det dumt å bli utvist på grunn av to så tåpelige gule kort. Men samtidig vil jeg heller ha spillere som viser vinnervilje og lidenskap, enn spillere som ikke bryr seg og bare er i klubben for å heve høy lønn. Og ja, vi har hatt de også opp gjennom årene. Jeg tror alle som har spilt fotball selv vil ha stor forståelse for at det kan koke i topplokket når en linjemann gjør en grov feil når du jakter en utligning i hektiske sluttminutter. Derfor har jeg heller ingen problemer med at Borini kastet ballen demonstrativt i bakken og er frustrert over en elendig dommeravgjørelse. Det er slikt som skjer i fotball. Italieneren var overtent, og det resulterte også i at han feilberegnet situasjonen med Cazorla totalt og fikk sitt andre gule. Men det er jeg villig til å tilgi ham for, og jeg håper Brendan ser det på samme måten. For Borini burde fått mye mer spilletid denne høsten, og han bør få spille igjen etter å ha sonet karantenen sin mot Burnley. Rett og slett fordi han passer mye bedre til Liverpools spillestil enn de to alternativene, Lambert og Balotelli.

Borinis dårskap og utvisning bringer oss over til Lazar Markovic. En tåpelig utvisning viste seg å være begynnelsen på noe positivt for serberen, så la oss håpe det samme skjer med Borini. For hvor mye bedre har ikke Markovic vært i de tre siste kampene enn tidligere i høst? Endelig ser det ut til at den lille teknikeren er blitt husvarm. I mine øyne var han Liverpools beste i går sammen med Philippe Coutinho og ikke minst Adam Lallana, som jeg personlig synes hadde en knallkamp og regisserte mye av de rødes offensive spill mot Arsenal.

Lallana, Markovic, Coutinho og Sterling er alle spillere som er støpt i samme form. Lettbeinte, hurtige teknikere. De baserer sitt spill på bevegelser, og de tre førstnevnte har etter min oppfattelse også ekstremt god fotballforståelse, i den forstand at de evner å se åpninger og pasningsmuligheter det er få andre forunt å se. Dette mener jeg er forklaringen på at Liverpool nå er i ferd med å finne tilbake til taktene fra i fjor i angrepsvei, dog uten å ha toppscorerne Suarez og Sturridge å spille på.

Det er håp om at også Brendan har sett lyset, og forsetter å forvalte sitt personell på denne måten. Med den stilen han legger opp til trenger ikke Liverpool oppspillspunkt, fyrtårn eller tanksentere. De trenger bevegelige og teknisk gode angripere, som kan kombinere seg gjennom et forsvar, og som evner å sette inn et aggressivt press når vi mister ballen. Da vil vi også gjenvinne ballen høyere i banen og ha kortere vei til mål. Dette evner ikke en Lambert eller en Balotelli.

Det eneste vi trenger å be til fotballgudene om nå, er en friskmeldt toppscorer, som holder seg skadefri resten av sesongen. Da tror jeg mye vil ordne seg. Men det er selvsagt lov til å ønske seg en ny habil målscorer inn Shankly Gates til jul – eller rettere sagt som nyttårsgave. Det er aldri dumt å ha flere strenger å spille på. Det har vi bittert fått erfare denne høsten.

Er man riktig storforlangende kan man skrible ned en ny keeper på ønskelisten også. Jeg hadde følt meg langt tryggere med en – la oss si Petr Cech – mellom stengene, enn en Brad Jones. Australieren har totalt hatt 8 avslutninger mot seg på de to ligakampene han har stått nå, og har sluppet inn 5 mål. Dog skulle den ene scoringen til Manchester United vært annullert for en grov offside.