Pustepause

Liverpool har fortsatt spillere ute av form, nye spillere det stilles spørsmål ved, og spillere på skadelisten. Tre poeng mot WBA gjør imidlertid at en henger godt med i kampen om topp fire.


 
Jeg liker ikke ordet, men Brendan Rodgers har allerede begynt å si det og med hånden på hjertet er det vanskelig å være uenig med ham. «Omstillingsperiode» forteller om en manager som nå sliter med å få ting på plass etter å ha hentet inn åtte nye spillere i sommer.

Det er lov å håpe at det skal bli en forandring til det bedre når Daniel Sturridge, Joe Allen og Emre Can forhåpentligvis er tilgjengelige etter denne landslagspausen. Hvor mye bedre er det vanskelige å spå, jeg er redd manageren har rett når han antyder at dette kan ta tid.

Etter et poeng på de tre foregående ligakampene og et tap i Basel, var de fleste enige om at det først og fremst dreide seg om å få tre poeng mot West Brom. Noe av det positive etter å ha tapt like mange kamper som en har vunnet etter sju spilte ligarunder, er at det fortsatt bare er et poeng fram til fjerdeplassen. Chelsea og Manchester City har fått et forsprang, men realismen sa også før sesongen at dette var de to som kom til å kjempe om ligagullet. Southampton, Swansea og til og med West Ham har startet bra, men det ligger i luften at Liverpool, Arsenal, Manchester United og Tottenham kommer til å ta plassene 3-6.

Etter en sesong i fjor med «bare» 43 kamper visste en at det ville bli en utfordring for de røde å spille tre kamper i uka. Så langt må en innrømme at Rodgers og hans menn ikke har taklet det særlig bra. Til tross for fortjent seier, de fleste problemene en har hatt så langt kom også til synes på lørdag. Personlig synes jeg det var spillemessig bedre mot Everton, men denne gangen unngikk vi et skudd ut av det blå (sorry!) i sluttsekundene.

Simon Mignolet er fått en del pepper i det siste og jeg er selv en av dem som er i tvil om han er helt god nok, men følelsen er likevel at kritikken har vært i overkant. Jeg synes han har vært bra i de tre siste kampene og det undrer meg litt når det blir antydet at han skulle fått fingrene på kanonkula til Jagielka. På streken er Simon Mignolet en av de beste, det er manglende pondus ute i feltet som er problemet. Brendan Rodgers har gitt uttrykk for at han må bli mer offensiv i feltet og jeg synes det var antydninger mot West Bromwich. Han kom i det minste ut i et par pressede situasjoner og fikk bokset vekk ballen.

Når du bruker store ord om en ny spiller som kommer inn og han ikke presterer begynner du etter hvert å føle «presset», ikke minst fra de som fra starten av hevdet det motsatte. Jeg føler at jeg er litt der angående Dejan Lovren, og jeg vil anta at Brendan Rodgers føler det langt sterkere. Lovren skulle komme inn og være lederen som bandt en bakre firer, som slapp inn for mange mål, sammen. Jeg synes kroaten stort sett er god når han er på tå hev og rettvendt, og jeg har ingen grunn til å motsi at han er bra i garderoben og til å dirigere ute på det grønne gresset, men en del avgjørelser han tar spesielt inne i feltet bekymrer ikke så lite. Berahino var en nokså ensom angriper for West Brom, og i mine øyne fikk han skapt alt for mye trøbbel på Anfield. Ved et tilfelle ble det slått inn fra venstre og Lovren var for langt unna spissen og tapte hodeduellen rett foran mål. Jeg husker ærlig talt ikke om det var mot Basel eller West Brom, men det var en annen situasjon hvor det også kom inn en cross fra venstre og hvor det kun er én spiss fra motstanderen innenfor 16-meteren. Han trekker seg først mot bakre midtstopper, som er Lovren, før han drar seg enda nærmere bakre stolpe. Dejan Lovren lar ham bare gå, og i realiteten overlater ham til lagets venstreback, mens verken han eller kollega Skrtel har noen å markere. Noen må gjerne arrestere meg, men i min oppvekst lærte vi at en skulle markere farligste mann og for en midtstopper ville jeg tro at det var hans brød og smør rett foran egen keeper, og ikke minst når det ikke finnes markeringsalternativer.

Det er klart at forrige sesong slapp forsvaret lettere unna en del slike feil da vi bare pøste på med scoringer i andre enden. Det er ikke tilfellet så langt i år og å få orden på det indre forsvaret vil være høyt prioritert av manageren. Det ble betalt dyrt for Mamadou Sakho før forrige sesong og nå igjen for Dejan Lovren, og når Rodgers nå synes å ha valgt Skrtel og Lovren som par kan det bli helt avgjørende hvorvidt de finner en effektiv tråd eller ikke.

Adam Lallana og Jordan Henderson var Liverpools to beste spillere mot West Bromwich, og det med solid avstand til noen andre i rødt. Lallana tegner mer og mer til å kunne bli en toppspiller på Anfield. Det var interessant å høre at Brendan Rodgers trakk fram Raheem Sterling som den Roy Hodgson burde verne om mest foran de kommende landskampene, og selv om 19-åringen er i form virker han samtidig litt sliten om dagen. Kanskje aller mest i hodet, da flotte initiativ ble avløst av slurvete feil. En som ikke er i form er Philippe Coutinho, men Brendan har vært nærmest tvunget til å bruke ham i det siste. Det var interessant å se Steven Gerrard denne gang bli flyttet fremover i det Lucas kom inn, og bidro positivt til angrepsspillet. I det hele tatt skulle det vært interessant å vite hva manageren nå oppfatter som sin optimale ellever når alle er skadefrie og i form.

Jeg var i Basel forrige uke og fikk høre mange forskjellige oppfatninger om Mario Balotelli. Jeg foretrekker å la den diskusjonen ligge litt, men det kunne likevel vært spennende å høre hvor mange som synes det var greit at Rickie Lambert fikk starte på topp i siste ligakamp. Rickie er en av oss, vi ønsker inderlig at han skal score og slå til for Liverpool FC, men dette er ikke norsk barnefotball hvor alle skal få spille. Scouseren virker helt lammet om dagen, og det er vondt å se på. Det mest positive en husker fra kampen mot West Brom var da han tok pent ned et langt fremspill og prøvde å plassere ballen i nærmeste hjørne med innsida foten. I en situasjon hvor du ville forvente at en spydspiss ville dratt til med vrista mot det bortre hjørnet. Jeg nekter å tro at dette er den virkelige Rickie Lambert og at et kremmerhus i krysset, eller for den saks skyld et feiltreff hvor ballen triller over mållinja, ikke kan forandre mye. I dagens situasjon virker det imidlertid meningsløst at han skal starte en kamp foran Balotelli.

Nå får Daniel Sturridge og Mario Balotelli to uker sammen på Melwood, og det bør gjøre dem godt. De fleste med hjertet i klubbfotballen synes disse landslagspausene er noe herk, men det har vært verre opphold for Liverpool enn dette. Det føltes som at det trengtes et pusterom, og tre ikke alt for imponerende poeng mot West Bromwich gjør det enda litt mer behagelig.