Spillet om gullkalven

Barcelona har begynt å flørte nokså uhemmet med Luis Suarez. De ønsker å sikre seg Liverpools beste spiller, men for under markedspris. Kanskje har 27-åringen spilt sin siste kamp for de helrøde.



På samme sted for noen dager siden forventet jeg at Luis Suarez ved ettertanke ville legge seg helt flat og komme med en uforbeholden unnskyldning. Dette etter at han hadde bitt en motspiller for tredje gang.

Suarez kan ikke løpe rundt å bite på en fotballbane, det sier seg i grunn selv. Jeg tilhører heller ikke dem som mener det er like ille å plante albuen i tinningen på en motspiller med overlegg. Bite, spytte, lugge, det er slik du gjerne gjør før du får vett nok til å gå på skolen.

Likevel, det er mulig å kunne forstå at rullegardinen av og til kommer ned. Det er mulig å tilgi at det svartner i gitte situasjoner. Av alle de tidligere episodene med Luis Suarez har jeg hatt størst problemer med at han ikke tok Patrice Evra i hånden på Old Trafford, etter at manager Kenny Dalglish hadde bedt ham om å gjøre det.

Nå valgte stjernespilleren for Uruguay og Liverpool først å hevde at det han gjorde mot Giorgio Chiellini var noe som stadig skjedde ute på banen, mens han siden forklarte at han nærmest snublende landet med tanngarden på skulderen til italieneren. Det var patetisk, og det var pinlig.

Hvordan fotballforbundet i Uruguay tillot ham å komme med slike uttalelser i det hele tatt gir et hoderystende inntrykk som bare forsterkes når en leser hva sentrale personer fra den leiren selv viser av null vilje til gangsyn og ydmykhet.

Nå ba til slutt Luis Suarez om unnskyldning, tilsynelatende på egenhånd, og hvor han bedyret at noe lignende aldri ville skje igjen. Han gjorde dette overfor «hele fotballfamilien». Røde supportere vil ha lagt merke til at det ikke var noen spesiell beskjed til Liverpool FC, og de på og rundt Anfield som har gitt ham så mye støtte.

Ryktene har det til at det var Barcelona som fikk Suarez til å sende ut sin melding på facebook, samtidig som Uruguay forbanner FIFA og nærmest gjør sin mann til en martyr. Det er i hvert fall liten tvil om at Barca nå ønsker seg Luis Suarez, da ledere og spillere har begynt å uttale seg om hvor ydmyk han er som har kommet med unnskyldning og at han er en man gjerne ser i klubben.

Jeg har tidligere trodd at Luis Suarez ønsket å spille for Liverpool til neste sesong, for endelig å hjelpe til med ta hjem ligagullet til Anfield og ikke minst for å spille i Champions League. Jeg må innrømme at jeg nå har snudd. Gode kilder har antydet at spilleren allerede før VM var veldig klar til å reise til den katalonske hovedstaden, og ønsket skal ikke ha blitt noe mindre etter det famøse bittet i Brasil.

En normalt troverdig kilde som Liverpool Echo bekrefter at i den nye kontrakten som Liverpools nr.7 skrev i vinter er det en salgsklausul, ventelig i størrelsesorden £70-80M. Det begynner å demre at Luis gikk med på en ny avtale ikke bare for å få bedre betingelser, men også sørge for en klarere mulighet til å forlate klubben. For Liverpools del vil det ha styrket deres sjanser til å få markedspris for en av verdens beste fotballspillere, og en vil tro at det ikke minst vil gjelde når en nå har kvalifisert seg til Champions League.

Midt oppe i det hele blir alt ekstra forkludret ved at den omstridte søramerikaneren biter igjen. Det er lett å si at Liverpool og John W. Henry skal være tøffe i trynet og kun akseptere det som måtte være i en salgsklausul, men det at Barcelona ikke bare går inn og betaler viser at man der i huset nå forventer at det skal være mulig å få avslag på en spiller som er utestengt i fire måneder.

Det har blitt antydet at Alexis Sanchez vil bli tilbudt som en del av en overgangssum. Det gjør meg litt skeptisk, ikke fordi chileneren ikke er en god spiller, men fordi slike «byttehandler» sjelden blir en realitet. Tvert i mot vil jeg gjerne ha Sanchez og en antydet pris på £32M virker fair, men jeg ser for meg en lang drakamp hvor det vil bli vanskelig å komme til enighet.

Vi hadde tidligere en avstemning på liverpool.no om man fortsatt ønsket å beholde Luis Suarez. 56 prosent sa ja, mens 44 prosent stemte nei. 44 prosent mente altså at den beste løsningen var å selge klubbens beste spiller, det er mye det.

Jeg er en av dem som mener at ikke minst den ynkelige oppførselen til Luis etter episoden i VM var som et nytt slag i mellomgulvet. Suarez vil bli umulig å erstatte isolert sett, og selv om en får bra betalt er det ingen garanti for at en totalt sett får forvaltet pengene riktig. Det er bare å se på Tottenham forrige sesong og hva man fikk hentet inn etter å ha mottatt en rekordsum for Gareth Bale. Likevel, om jeg som supporter føler meg skuffet, kan en vel tenke hva eiere, ledelse og manager mener om dette.

Noen vil nok alltid ta Luis Suarez i forsvar, mens stadig flere andre føler at tidspunktet nå er inne for at veiene skilles. Suarez vil til Barcelona, han er 27 år og er på den absolutte toppen som spiller, noe også prisen bør gi inntrykk av. Hans disiplinære problemer vil være et prutemiddel fra kjøper, mens Liverpool i det minst vil ønske å få inn så nærme £70-80M som mulig. Det vil være helt uaktuelt å selge ham på billigsalg, alle hans karantener og demoner til tross, men samtidig vil det ligge i luften på styrerommet til LFC at hvis dette skulle skje igjen med Luis Suarez som spiller kan det i ytterste konsekvent bety karriereslutt.

Det vil måtte bli en balansegang og en ser for seg en lang sommersaga som igjen vil omhandle Luis Alberto Suarez Diaz. Det vil også virke forstyrrende på transfervinduet og arbeidet Brendan Rodgers har med å snekre sammen en best mulig tropp foran neste sesong.

Spillet om en av verdens mest verdifulle fotballspillere har begynt.