Startpinnen

Bedre spill, men skuffende resultat. En kan selv velge om en ser på uavgjort mot Everton som starten på en bedre periode, eller om de røde bare gravde seg lenger ned i gjørma.




Rekk meg det halvfulle glasset!

En kalddusj for et veldedig formål har vært populært i det siste, men røde supportere hadde vel verken bedt om kaldt vann eller å gi Everton noe da ballen suste inn i krysset foran The Kop i det 91. minutt. Skjønt gi, en må bare innrømme at Phil Jagielka tok godt vare på muligheten til å få sitt livs treff på overtid.

Likevel, og det er godt mulig jeg begynner å bli bløt, men jeg kom meg rimelig fort etter den smellen. Etter svake ligakamper mot Aston Villa og West Ham var dette nitti minutter hvor alle med en liverbird på brystet spilte på pari eller bedre, og de ble skikkelig svette på ryggen. Med et unntak, Lazar Markovic hadde nok hørt hva et derby på Merseyside dreide seg om men virket ikke forberedt. Av de nye som kom i sommer er han opplagt den som vil behøve mest tid på å tilvenne seg engelsk fotball, men hvis andre nå finner sitt fotfeste kan vi ha råd til å la ham få den tiden.

Nå skal det sies at dette var et Everton nærmest kjemisk fritt for kreative midtbanespillere, og med ambisjoner om å angripe som stemte dårlig med hva manager Martinez lovte i forkant. Da ble det mest forsøk på å slå innlegg inn i boksen, enten det nå var fra åpent spill eller en og annen dødball. Det er deilig å konstatere at Liverpool igjen så solide ut defensivt, hvor stopperparet Lovren og Skrtel ryddet bra opp i duellene.

Nå har Rodgers benyttet Skrtel/Lovren i tre ligakamper og Lovren/Sakho i de øvrige tre, men det kan være liten tvil om at sistnevnte duo kom i stand kun som følge av skaden til Martin Skrtel. Brendan Rodgers og midtstoppere er grunnlag for en annen og lang diskusjon, men manageren har i praksis sendt Daniel Agger ut av klubben og nå kan det samme bli tilfellet med Mamadou Sakho.

Nå har ikke Sakho spilt godt nok i helrødt til å banke hånda veldig hardt i bordet, og jeg føler Dejan Lovren også er en nøkkel her. Kroaten virker utvilsomt å være mannen Brendan Rodgers tror kan få orden på den bakre fireren, og av en årsak som ikke jeg kan forklare virker den naturlig høyrebente spilleren å være langt mer komfortabel når han kan være den venstre i et stopperpar. Da står en igjen med Skrtel og Lovren. Nå skal jeg ikke forsvare at Mamadou Sakho i sinne reiste hjem før kampen mot Everton, det burde han holdt seg for god til, men at han skulle bli vraket til en benkplass på bekostning av Kolo Touré virket nesten trassig av manageren. Riktignok hadde Kolo en bra kamp mot Middlesbrough inntil han forårsaket det klønete straffesparket, men han er ikke i nærheten av nivået til den franske landslagsforsvareren.

En føler at Brendan nå har lagt alle eggene i stopperkurven med Martin Skrtel og Dejan Lovren, og de må fortsette å spille som mot Everton. Deres arbeidsvilkår ble også styrket ved at Liverpools midtbane må ha vært i nærheten av sesongbeste. Spillere som Lallana, Henderson og Sterling arbeidet knallhardt og bidro til at gjenvinning og intensitet var i nærheten av nivået under andre halvdel av forrige sesong.

Nå venter vi først og fremst på at Daniel Sturridge skal bli spilleklar (og grøsser ved tanken på at det snart er landskampsopphold igjen!), og at også Joe Allen skal bli tilgjengelig. Mario Balotelli synes å gjøre nok til å tilfredsstille røde fans så langt, selv om jeg registrerer at det er mange meninger om den fargerike italieneren, men jeg er overbevist om at han har mye mer inne. Et stort pluss de siste par kampene har vært Adam Lallana, som løper, spiller ballen, prøver å skape noe, og løper igjen. En du i tidligere dager ville hatt med deg på 5-a-side laget på Melwood.

Daniel Sturridge, Mario Balotelli, Raheem Sterling og Adam Lallana, det er en offensiv kvartett jeg mener det blir viktig for Brendan Rodgers å finne plass til. Hvordan er jeg usikker på, da Daniel og Mario nok helst liker å spille på topp, og gjerne sammen med hverandre. Raheem og Adam vil en helst ha til å skape ting i nærheten av motstanderen mål, og det er bare plass til en av dem fremst i en diamant på midten. Kanskje vil allsidigheten til Sterling være det som løser det.

Nå venter bortekamp mot Basel i Champions League, før det er ny kamp på Anfield mot West Bromwich i Premier League neste helg. Selv om det var skuffende at to poeng forsvant i og med lykketreffet til Jagielka, unngikk en det tredje liganederlaget på rad og spillet var en forbedring. Hvis en gjentar prestasjonene ute på banen skal det bli seier mot West Brom, og sånn sett kan en hevde at frisparket til Gerrard var en startpinne på en stafett hvor en nå må levere på etappe etter etappe.

Hvis en da ikke ser glasset som halvt fullt.