Tilbake på vinnersporet

Et såret Liverpool greide å nedlegge det forventede byttet i form av Hull City. Det betydde tilbake til topp fire da 2014 vises på kalenderen og andre halvdel av sesongen er i gang.


 
Det føltes viktig. Veldig viktig før avspark faktisk, da to nederlag i romjula gjorde at poengtap også mot Hull knapt kunne aksepteres. Skadelisten var lang og Steve Bruce har greid å knekke ut frustrerende planer for Liverpool på Anfield tidligere, slik at nervene var der før avspark.

Optimismen steg noe da lagoppstillingen kom. Det var blitt fortalt at Jordan Henderson og Luis Suarez hadde haltet ut av Stamford Bridge på søndag, men begge stilte fra start og begge er viktige for de røde om dagen. I tillegg var Steven Gerrard på benken.

Det ble aldri noen klassiker, mot en motstander som ikke skapte noen verdens ting. En kan lure på hvordan man greide å tape 3-1 borte mot Hull, men det er en annen historie. Tre poeng på to dødballmål, og i tillegg en håndfull gode sjanser som burde ha økt seieren, var mer enn godt nok.

Før pause skjedde det meste på Liverpools høyreside. Glen Johnson har fått mye pepper for sitt spill så langt i sesongen, og han er fortsatt ikke i form, men ingen andre backer i klubben er uansett så involvert i det offensive spillet som han. I 1.omgang var han hele tiden villig til å bli med framover, og la opp til et stort spill, men den siste pasningen eller det siste trekke manglet.

Johnson spilte sammen med Iago Aspas på høyresiden, og en føler nesten litt synd på spanjolen. Han virker veik, han ga ofte fra seg ballen og han greide å skape null og niks. Det siste er for øvrig ikke helt presist, han hadde en pen flikk som bidro til at Jordan Henderson kom igjennom sentralt og burde ha scoret istedenfor å skyte utenfor keepers høyre stolperot. Han hadde i det hele tatt en og annen fiks liten berøring, og arbeidet hardt, men det bare forsterket mitt inntrykk av at han aldri kommer til å bli noen kant men vil være mer effektiv inne i feltet. Magefølelsen er at dette kommer til å bli en flopp, okke som, men jeg håper likevel han får en sjanse til å starte som spiss mot Oldham på søndag.

Forskjellen mellom Aspas og Raheem Sterling var påtakelig. 19-åringen er i ferd med å bli voksen som fotballspiller. I denne kampen var han lite involvert tidlig, men kom stadig mer med og da var han direkte og bestemt. Han kom til to av Liverpools bedre sjanser, da han den ene gangen valgte å prøve å få kontroll på lærkula istedenfor å heade på mål, og da han som avslutning på et fint angrep ute til venstre skjøt rett på keeper.

En grunn til at Aspas ble plassert på vingen og Brendan Rodgers lar Luis Suarez spille alene på topp når Daniel Sturridge fortsatt er skadet, er fordi det gir ham muligheten til å la Philippe Coutinho drive rundt mer sentralt. Brassen var igjen kreativ, og ikke minst da han skapte sjanser for seg selv ved først nydelig å komme i posisjon før pause etter en pasning fra Henderson, før han på overtid driblet tre forsvarere før han også banket ballen rett på keeper. Noen ekstra økter med skuddtrening og avslutninger kan noteres for manager Rodgers, og Henderson og Sterling er andre som kan være med på det kurset.

Coutinho kunne imidlertid notere en assist på corneren som Daniel Agger headet inn, og han slo også frisparket som Luis Suarez fikk annullert for hårfin offside. Kanskje har vi funnet en ny mann til den rollen. Forhåpentligvis bidrar det i hvert fall til å begrave en av mine kjepphester, om at lagets toppscorer holder seg inne i feltet og ikke er ute ved flagget når hjørnespark skal slåes inn.

Jordan Henderson var igjen en kandidat som Liverpools beste for meg, hvor han blandet sitt sedvanlige maratonløp med noen nydelige fremspill. Jeg tror heller aldri jeg har sett ham kjefte så mye på dommer og motspillere, og det ser jeg mest på som positivt. Det gir et inntrykk av at han nå føler seg som en av de etablerte på laget, og en som tar ansvar.

Bakover var det meget komfortabelt. Daniel Agger er for meg fortsatt klubbens beste midtstopper, og det var godt å se ham tilbake. Trolig blir det ham og Martin Skrtel i midtforsvaret framover, i hvert fall så lenge Sakho er skadet, og det setter ventelig en definitiv stopper for den prat det måtte være om at dansken kan være på vei vekk. Angående Skrtel så skal jeg være litt forsiktig da Hull ikke hadde mange cornere og de aldri var særlig farlige, men var det ikke slik at slovaken nesten ikke holdt sin motstander i det hele tatt under denne kampen? Undrer meg på om ikke Brendan har hvisket ham et par ord i øret…

Aly Cissokho fikk en rolig dag defensivt, og synes å vokse på det. Han virket mer bestemt både framover og bakover etter pause. Kanskje var det starten på noe som er litt bedre i helrødt?

Jeg blir gjerne i godt humør når jeg ser Kolo Toure spille fotball, hans entusiasme er smittende. Jeg registrerer at det er folk som lister opp kjøpene til Brendan Rodgers og hva som har vært en suksess eller ikke, og at det blir et lavt tall for det første, men jeg har ikke sett Kolo som en suksess. For meg er han en god overgang på Bosman. Stevie G fikk noen verdifulle minutter og vil være i full vigør til det er Premier League spill igjen om halvannen uke. Personlig ville jeg heller at Luis Alberto eller Jordan Rossiter ble den siste innbytteren istedenfor Victor Moses, men det er en bagatell på en hyggelig start av det nye året.