Unnskyld, Mr Rodgers

Unnskyld, Mr Rodgers, for at jeg tvilte på dine manageregenskaper. I dag spiser jeg «humble pie».

Før kampstart mot Arsenal i går syntes jeg Brendan Rodgers hadde vært dumdristig, som hadde valgt en startoppstilling med så mange offensive spillere mot serielederen. Selv ville jeg ha befolket midtbanen, og satt inn Joe Allen i startoppstillingen i stedet for Daniel Sturridge.

Når jeg så laget Mr Rodgers hadde tatt ut fryktet jeg virkelig en gjentagelse av blemmen mot Aston Villa. Jeg var redd vi ville bli overkjørt på midten og få oss en skikkelig nesestyver.

Så grundig feil kan man altså ta. Det er bare å konstatere at Liverpool-manageren hadde full kontroll og flere ess i ermet. Den taktiske genistreken var å kjøre Daniel Sturridge sentralt, for å utnytte hans hurtighet mot trege Per Mertesacker, samtidig som Raheem Sterling fikk oppgaven med å hindre offensive raid fra Bacary Sagna nedover Liverpools venstreside. Så snart hjemmelaget fikk ballen skulle også Sterling skjære innover i banen, og utfordre nevnte Mertesacker. Og ute på høyresiden lå Luis Suarez og lurte. Det funket som fjell.

De første tjue minuttene i går er kanskje det beste som har blitt servert av fotball på Anfield noensinne – og det sier litt!

Det er bare å ta av seg hatten for Mr Rodgers og spillerne, og bøye seg i støvet. Jeg skal holde meg til en diett bestående kun av «humble pie» helt frem til vi møter Fulham onsdag kveld.

Det er også på sin plass med en unnskyldning til Jon Flanagan. Jeg har helt frem til nå hevdet at den unge scouseren ikke er god nok for et Liverpool-lag som skal kjempe i toppen av Premier League. Jeg har yndet å sammenligne ham med en viss Stephen Wright. En ung kar fra Bootle som fikk 21 kamper på Liverpools høyreback like etter årstusenskiftet, men som senere ble solgt til Sunderland for £1.5M før karrieren fislet ut hos klubber i lavere divisjoner. Jeg har lenge spådd at unge Flanagan vil følge samme rute, men for øyeblikket er høyrebacken i ferd med å bevise at jeg har tatt skammelig feil på dette punktet også. Hans prestasjoner mot Everton og nå Arsenal bærer bud om at denne unge forsvarsspilleren virkelig har en fremtid hos sin barndomsklubb.

Kanskje er det mer på sin plass å trekke paralleller til Jamie Carragher enn til Stephen Wright?

Only time will tell...