Velkommen skal du være, Mario

Det må være lenge siden interessen for en ny spiller til Liverpool har vært like intens som i forbindelse med overgangen til Mario Balotelli. Det kommer ikke til å bli kjedelig!

Dårlig hukommelse eller schizofrene trekk, for å være ærlig kommer det ikke til å bry meg en døyt dersom folk setter et stort spørsmål ved overgangen til Mario Balotelli fra Milan til Anfield. Jeg kommer bare til å glise.

For meg er den omstridte 24-åringen en £50M spiller, som Brendan Rodgers og Liverpool har sikret seg for en tredjedel av prisen. Etter min oppfatning er han helt oppe på den øverste hylla av hva de røde realistisk kan få tak i av spillere.

Nå er det en årsak til at Milan slår så kraftig av på prisen, og det er ingen hemmelighet at det kan skrives en bok om de sprell som angriperen har stelt i stand i sitt fortsatt nokså korte liv på og utenfor fotballbanen. Det blir satt tvil ved hans arbeidsmoral, både på trening og under kamper, og mange vil sperre øynene opp for at LFC nå går for en slik type etter alle problemene med Luis Suarez.

Som spiller er han perfekt for meg. Hurtig, teknisk og sterk, og ikke redd for noe eller noen. Han er en type som elsker de store kampene, de store øyeblikkene. I tillegg er han ikke noen typisk midtspiss, men heller en angriper som kan spille sammen med Daniel Sturridge enn isteden for ham. Han kan spille ute på siden også.

Jeg føler meg overbevist om at The Kop vil elske ham. De elsker en personlighet, og som gjerne kan ha sine feil. Spilloppmakeren Robbie Fowler hadde perioder hvor han nærmest var en magnet for trøbbel, men han ble tilbedt mer på Anfield enn svigermorsdrømmen Michael Owen. Hvis Mario Balotelli stopper på en bensinstasjon i Liverpool og begynner å betale drivstoffet til de som er innom stasjonen, han vil bare bli en enda større kultfigur av det.

De store flomlyskampene i Champions League, de virker som skapt for Mario Balotelli Barwuha.

Samtidig er han en person som behøver plass og frihet, og det blir utfordringen for Brendan Rodgers og hans stab. Etter alle solemerker kommer han generelt godt ut av det med sine lagkamerater, men hvis han kjeder seg og ikke føler seg verdsatt kan han gjøre mildt sagt urasjonelle ting. Ikke minst vil manageren være klar på at arbeidsmoralen som er skapt under trening og kamper i hans Liverpool FC skal bli opprettholdt. Av alle.

Det er blitt hevdet at Balotelli langt fra var noe førstevalg for Liverpool i søken etter en ny spiss som «erstatter» for Luis Suarez, og Brendan Rodgers gjorde det tidligere i sommer klart for pressen at kjøp av italieneren med gener fra Ghana ikke var aktuelt. Kanskje får vi etter hvert et svar på hvorfor og om manageren har gjort en helomvending. Kanskje hadde det noe med prisen å gjøre, kanskje noe med samtaler som er blitt holdt med folk rundt Balotelli og spilleren selv, eller kanskje er det transferkomiteen til LFC som har overtalt sjefen? Det kan ha vært en medvirkende faktor at de sentrale folkene i Liverpools speiderteam kommer fra nettopp Manchester City, og vil kjenne Mario godt.

Det vil bli spennende, det vil definitivt ikke bli kjedelig, og det har satt følelser i sving som man knapt har sett maken til blant røde fans. Nå har selvsagt twitter og facebook skapt en annen hverdag, men når hadde man sist tilstander som ble skapt en mørk og sen fredagskveld da Mario Balotelli var på sitt første besøk på Melwood? Det har gitt transfervinduet til Liverpool en helt ny dimensjon og en kan knapt vente med å se landslagsspissen i helrødt.

Imens sitter jeg og gliser videre.