Kommentar:En 2.omgang på Villa Park som snudde alt?
Liverpool vinner kamper igjen, ved å spille offensivt og med pasninger langs bakken. Hva fikk Houllier til å forandre mening?
”Vi har gjort en taktisk forandring”, sa Gérard Houllier nylig. Han utbroderte det ikke nærmere, men det var under et intervju hvor han slo fast ”at han var en stor tilhenger av at alt starter fra eget forsvar ”, og ”jeg liker forsvarsspillere som kan spille seg ut”. Han utbasunerte også at hans lag ikke lenger ville slå så mye lange baller, og at han ikke ønsket fremspill til spissene uten mål og mening.
Bra! En kan likevel undres over hvorfor manageren nå synes å ha snudd på hælen og innført en spillestil som har virket rimelig fjern under hans tidligere ledelse. Riktignok var det noen få kamper under innledningen av fjorårets sesong som kunne minne om det Liverpool som man nå ser, men de planene ble snart skrinlagt da laget ga bort en rekke poeng ved å slippe inn mål i sluttminuttene.
Liverpool.no var tilstede på Villa Park, da det ble 0-0 mot Aston Villa i sesongens andre kamp. Litt uheldig hadde man tapt 1-2 for et sterkt Chelsea i hjemmedebuten, men motstanderen hadde samtidig felt vertene som hard pust mot et korthus da man slo tilbake mot et Liverpool i ubalanse, som med en haug av angripere først hadde kjempet seg til utligning. Mot det middelmådige mannskapet til David O’Leary skulle man slå tilbake, og vise at man var et mannskap man kunne regne med. Etter en i beste fall brukbar 1.omgang var det ekstremt traurige greier man fikk oppleve etter pause. Steven Gerrard & Co syntes verken å ha vilje, mot, eller intensjon til å gå for tre poeng, og kunne etter hvert takk en våken Jerzy Dudek for at det i hvert fall ble en ”pinne”.
Med et Anfield som etter hvert har fått en meget variert grad av stemning, har undertegnede ved flere anledninger trivdes minst like bra på lagets bortekamper. Der samles gjerne en håndfull tusen av de mest trofaste til å gi sine helter en støtte som svært ofte overskygger totalt hva hjemmelaget tilhengere kan by på. Jeg kan ikke huske sist det var like dødt som tilfellet var på denne søndags ettermiddagen i Birmingham. Du fikk den vanlige spredte utskjellingen av Murphy og Heskey, men i motsetning til en respons hvor man enten ga svar på tiltale eller begynt å støtte Liverpool på annen måte, var det en nærmest apatisk stemning. Uavgjort borte mot Villa er isolert sett ingen katastrofe, men dette var et lag som hadde noe å bevise. De hadde nettopp gjort unna en svært skuffende sesong med 5.plass i ligaen som resultat, og det var tid for å rette opp de feil som ble gjort. Så langt syntes det som om svært lite var blitt gjort.
Hvorfor Gérard Houllier snudde på flisa til neste hjemmekamp mot Tottenham vil trolig bli et av de mest populære emner for samtaler røde i mellom de neste månedene. Vi tror han ga etter for et press om at noe positivt måtte skje, og at han neppe hadde gjort det dersom Liverpool hadde greid å holde ut til uavgjort mot Chelsea, og fått knepet til seg en seier mot Villa. Andre vil kanskje si at manageren nå endelig hadde de spillerne han behøvde for å legge om stilen. Houllier tviholder fortsatt på teorien om at man har spilt offensivt hele tiden, og hatt skudd på mål som få andre, selv om han nå altså har innrømmet at det har blitt gjort en bevist forandring.
Franskmannen har de siste dagene, gjennom å takke sitt styret for tålmodigheten man visste under en skuffende sesonginnledning, også gitt klare antydninger om at han følte seg presset. 0-0 mot Tottenham var skuffende, men det hadde likevel vært servert en fotball fra hjemmelaget som skapte optimisme på tribunen. Steve Finnan var kommet inn på høyre back, mens Jamie Carragher ble flyttet over på motsatt side. Det var helt naturlig, siden den nyinnkjøpte iren kun var satt på sidelinja p.g.a. en operasjon i sommer. Når man siden flyttet Carra over på motsatt siden kunne man uansett ikke si at det var noe spesielt offensivt trekk, totalt sett. Den største forandringen var likevel på midtbanen, hvor Vladimir Smicer erstattet en Danny Murphy helt ute av form.
Didi Hamann var i tillegg skadet, slik at midtbanen ble Diouf-Gerrard-Smicer-Kewell. Hvor lenge er det siden Liverpool har hatt en mer bevegelig, teknisk og offensiv midtbane? Det bemerkelsesverdige var likevel at Houllier valgte å stå last ved denne oppstillingen, også da man møtte Everton i et knokkeloppgjør på Goodison Park. Der fikk Biscan fornyet tillit også, og Igor stod fram da mange trodde han ville feile. Kroatens pasningssfot bidrar til at man nå nettopp spiller seg mer ut av forsvar.
Så langt har Gérard Houllier lyktes med sitt ”nye” mannskap. Ti poeng på fire ligakamper har gjort at man har kontakt med teten. De tre offensive musketerer på midten, Diouf, Smicer og Kewell, spiller en frisk og sjanseskapende fotball, som ikke minst har bidratt til at Michael Owen ligger på scoringstoppen i Premier League. Undres på om ikke El-Hadji Diouf nå også har spilt mer ute på høyrekanten, og Harry Kewell på motsatt flanke, etter at fansen tidligere hadde klødd seg i håret over det motsatte tidligere? Vladimir Smicer har dessuten fått sin favorittrolle sentralt bak spissene.
Det virker som om de nye tonene har gitt gjenlyd både hos spillere og fans. Det er noe mer optimistisk og forfriskende over det man nå ser enn hva tilfellet var under ligaåpningen. Fortsatt står dette mannskapet overfor mange og store prøver før man kan dra for klare konklusjoner, men det ser lovende ut, og humøret stiger hos alle dem med tilknytning til Liverpool FC.
Vi vil fortsatt hevde at en presset Houllier nærmest snublet over dagens røde utgave, mer enn at manageren tre kamper ut i sesongen fant ut at han endelig hadde spillermateriellet til en mer offensiv fotball. Men det er vel noe som heter at lykken står den djerve bi, og franskmannen har uansett våget å fortsette sin friske satsing i bortekamper mot Everton og Blackburn. Håpet er at dette var det som skulle til for at troppen på Anfield nå endelig skal innfri de forventninger som mange har stilt til dem. Det er nok av eksempler i fotballhistorien på at det kan være en hårfin forskjell på suksess og skuffelse. Inntil videre håper vi i alle fall på at det var en gørr kjedelig 2.omgang på Villa Park som var det som skulle til for at de rette hjul ble satt i sving.