'De skulle bare på en fotballkamp' (Kopite 6/98-99)

Den 15. april 1999 klokken 15.06 står Liverpool og hele fotball-England stille. 10-årsdagen for tragedien på Hillsborough vil bli markert med verdighet, respekt - og med oppgitthet. De etterlatte har enda ikke fått oppreisning, ingen er blitt holdt ansvarlig eller dømt for ugjerningen som kostet 96 Liverpool-supportere livet for ti år siden!

Mye var annerledes i engelsk fotball for ti år siden. Det var bare fire år siden tragedien på Heysel hadde sendt hele øya ut av E-Cupene, og Thatcher-regjeringen skrek etter ID-kort. Stadionene var gamle og slitte og symptomatisk for dem alle var de enorme ståplassene bak målene. Her samlet tradisjonelt de mest trofaste seg, og knyttet sine never når laget sitt entret banen. Var det bråk eller ulykker, så var det her det skjedde! På Anfield hadde vi et rødt og hvitt svaiende Kop som alltid var i feststemning så lenge 11 røde trøyer underholdt på det grønne underlaget. I Sheffield het ståtribunen Liverpool-fansen ble buret inne på Leppings Lane. Datoen var altså den 15. april. Året var 1989. Liverpool og Nottingham Forest møttes igjen i semifinalen i FA-Cupen. De samme lagene hadde stått på hver halvdel av samme bane et år tidligere i tilsvarende kamp. Nå møttes de igjen. For andre år på rad protesterte Liverpool på at de fikk den minste tribuneseksjonen. Klubben hadde et langt høyere gjennomsnitt enn Forest på sine hjemmekamper, og var Englands mest populære klubb. Likevel mottok de røde bare 24,256 billetter til en av sesongens største og viktigste kamper. FA sendte nesten seks tusen flere billetter til Nottingham! Fasilitetene og sikkerheten var vesentlig bedre der Forest igjen fikk ha sine supportere, men Liverpools klage nådde aldri frem til "the FA committee", som tok den endelige avgjørelsen på alt omkring avviklingen av kampen. I den offisielle rapporten etter Hillsborough innrømmet daværende sekretær i FA, Graham Kelly, at en klage fra Liverpool ikke var blitt videreformidlet til riktig instans. Den nylig avgåtte lederen av fotballforbundets sine kontorer i Lancaster Gate vedgikk at det var "an element of unfairness" for Liverpools tilskuere at kampen igjen ble spilt på Hillsborough.

SLIK SKJEDDE DET
Mens vårsola forsøkte å varme opp tusenvis av supportere utenfor Leppings Lane, ble det etter hvert klart at alle ikke ville komme innoenfor portene til avspark. Allerede en halvtime før avspark kom den første meldingen fra polititjenestemenn utenfor Liverpool-svingen at trengselen utenfor telleapperatene var for stor. I politiets kontrollrom satt imidlertid en urutinert og handlingslammet Chief Superindendent og ignorerte alle meldinger om problemer. David Duckenfield hadde kun sittet i jobben i noen få uker, og skulle helt uten erfaring lede en av Englands viktigste fotballkamper den sesongen. Duckenfield og hans assistent avviste flere etter hvert desperate meldinger om å utsette kampstart! Folkemengden utenfor var nå altfor stor, vaktene og telleapperatene for få. Ti minutter før kampstart kom meldingen om at portene måtte åpnes for å unngå en katastrofe. Folk holdt på å bli klemt i hjel! To minutter senere, klokken 14.52, gav Duckenfield ordre om at portene utenfor Leppings Lane skulle åpnes. Fortsatt nektet han å utsette avspark. Supporterne som nå slapp inn en masse var stresset og de fleste tok korteste vei til tribunen. Ingen vakter eller politifolk grep inn for å omdirigere folkestrømmen som nesten alle trengte seg inn i avlukkene 3 og 4. Den midtre delen av ståtribunen ble på få minutter overfylt. Det oppstod panikk og kaos. Folk besvimte og ble trampet ned. Supporterne fremst ble glemt i hjel mot stålnettingen. Enkelte forsøkte å klatre over gjerdet, og ut på banen - til friheten. Mr. Duckenfield, som aldri tidligere hadde vært sikkerhetsansvarlig på en fotballkamp, ga ordre om å stoppe alle forsøk på å storme banen! Han hadde ikke en gang vært på Hillsborough før. Han klarte aldri å skjønne hva som skjedde. Derfor ble heller aldri nødutgangene ut mot banen åpnet. Derfor ble aldri kampen utsatt. Derfor ble kampen bare seks minutter gammel.
De forferdelige bildene av politifolk som lemper tilskuere tilbake over gjerdet, er brent inn på netthinna til alle som fulgte dramaet på direkten. Hvor mange av dem døde, hvor mange overlevde? På et tidspunkt der det allerede var rapportert om skader og at menneskeliv stod i fare, hentet politiet inn hundepatruljen i stedet for ambulansepersonell!
Kvart over tre sparket det engelske fotballforbundet opp døra til Duckenfields kontrollrom. Her ble de fortalt at Liverpool-fansen hadde brutt opp en port og stormet banen. Svina fra Heysel, som hadde brakt skam over engelsk fotball, var på ferde igjen! De første nyhetene som kom over radio og tv spekulerte i nettopp dette. Tilbake lå 95 supportere døde. Ytterligere en døde etter nesten fire år i koma.

POLITIETS DOBBELTROLLE
De første timene og dagene etter tragedien haglet beskyldningene mot Liverpool-fansen. Avisen "The Sun" trykket en forside med "the truth" - sannheten om Hillsborough. Her het det av supporterne hadde oppført seg som ville dyr, og at fulle folk hadde stjålet og urinert på døde mennesker. Mens hele Liverpool sørget over sine tap og forsøkte å se fremover, ble man altså slått til jorden av falske og skadelige rykter og anklager. Mange av avisens "kilder" måtte ha vært politifolk fra South Yorkshire. Den dag i dag er forholdet til både The Sun og politiet som ledet kampen meget anspent. Mange boikotter fortsatt Englands største avis, og støtteforeningen for Hillsborough fikk nylig forhindret at Duckefield & Co. får økonomisk støtte fra politiet for å dekke kostnader i forbindelse med en sivil rettssak som er på trappene.
Et annet politikorps ble satt til å etterforske ulykken. Ikke overraskende ble ingen gjort ansvarlig for Englands verste tilskuerulykke. Ingen er den dag i dag straffet for det som skjedde. Ingen hadde tatt på seg et ansvar og beklaget. De etterlatte føler at det hele veien har vært en tildekking av sannheten. Derfor kjemper de fortsatt for JUSTICE.

GRANSKNINGSKOMMISJON
Heldigvis så landets regjering raskt nødvendigheten av å få fakta på bordet og å rydde opp i alle de ville historiene som ble satt frem i pressen om supporternes oppførsel. En granskningskommisjon under ledelse av Lord Justice Taylor ble satt i sving bare to dager etter tragedien.
Blant bevis-materialet som ble vurdert av kommisjonen var 174 muntlige og 3776 skriftlige forklaringer gitt til politiet. Foruten 1550 brev og 71 timer med Tv-opptak. Lord Taylor og hans menn skriver om beskyldningene mot fansen i rapportens paragraf 257:
"Før denne komisjonen kom i gang, presenterte pressen historier angivelig gitt av politi-folk inne på arenaen om fyll blant Liverpool-fansen. De skulle også ha urinert politiet under arbeidet. med å bære ut død og sårete. Andre skal til og med ha urinert døde og stjålet personlig eiendeler. Ikke et eneste vitneavhør kommisjonen har gjort kan fortelle om slike forbrytelser. Alle i kommisjonen stod fritt til å innkalle de vitner man ønsket. Så snart dette ble kjent i pressen, kunngjorde Mr Peter Wright, Chief Constable of South Yorkshire, at han tok avstand fra slike graverende bakvaskelser. Tjenestefolk som kom med slike uttalelser, og som var med på å spre dem videre, ville vært bedre tjent med å holde kjeft!"
I januar 1990 kom hele rapporten på bordet. Taylor hadde tidligere slaktet politiet arbeid på katastrofedagen og fordelt skylden mellom politi, FA og Sheffield Wednesday. Lord Taylor ba i tillegg om en full oppgradert av alle engelske fotballbaner til det beste for spillet og dens supportere. I de to øverste divisjonene i England er det derfor forbudt med ståtribuner. Det har vært med på å forhindre lignende ulykker i en idrett hvor deler av supporterne tradisjonelt har blitt behandlet som kveg - og myndighetene har godtatt at de har oppført seg som rautende fe, og det som verre er!
For et år siden nektet den britiske regjering å beordre en ny etterforskning av Hillsborough-saken. Begrunnelsen var at det ikke fantes nok ny bevis som ikke var vurdert av den opprinnelig etterforskningen. Avslaget har ført til at familiene til de etterlatte nå vurderer å gå til sivilt søksmål.

SANNHETEN MÅ FREM
Why? De etterlatte skriker enda etter svar. På en forklaring, på en unnskyldning. Det mektige engelske fotballforbundet, og det britiske politi har aldri ønsket å fordele skyld. Hvorfor? Chief Superintendent David Duckenfield ledet politiets operasjon denne dagen etter kun 21 dager tjeneste i jobben. Hvorfor? Kampen ble ikke utsatt til tross for flere hysteriske oppfordringer fra polititjenestemenn utenfor banen. Hvorfor? Politiet oppdaget aldri at Leppings Lane var overfylt minst 15 minutter før avspark. Hvorfor? Chief Superintendent David Duckenfield misledet FA til å tro at supporterene hadde brudd opp Gate C, slik at folk strømmet inn uten kontroll, mens Duckenfield vitterlig selv hadde gitt denne ordren. Hvorfor? Det tok en halv time fra fans først begynte å rope om hjelp til politiet begynte å ta ned gitteret som skilte dem fra banen. Hvorfor? Medisinsk personale blant publikum ble ikke bedt om tre hjelpende til før klokken 15.30. Hvorfor? 42 ambulanser ankom etterhvert Hillsborough. Nesten ingen av dem ble sluppet inn! Hvorfor? Bare 14 av dem som omkom, var i det hele tatt innom et sykehus. Hvorfor?
Det enkle spørsmålet "hvorfor" vil kanskje aldri bli besvart. Det er fortsatt for mange spørsmål og for få svar. Hvordan kunne dette få skje på en av de viktigste og best bevoktede fotballkampene som ble spilt i England 1988/89? Why?

YOU'll NEVER WALK ALONE

Et minnesmerke med en levende flamme vil for alltid påminne oss de omkomne på Hillsborough utenfor inngangsparitet til Anfield. På den brune steintavla er 96 navn risset inn med gullskrift. Ved minnesmerket ligger det alltid friske blomster og hilsninger. De vil aldri bli glemt!

Jack Anderson (62)

Colin Mark Ashcroft (19)

James Gary Aspinall (18)

Kester Roger Marcus Ball (16)

Gerard Baron Snr. (67)

Simon Bell (17)

Barry Bennett (26)

David John Benson (22)

David William Birtle (22)

Tony Bland (22)

Paul David Brady (21)

Andrew Mark Brookes (26)

Carl Brown (18)

Steven Brown (25)

Henry Thomas Burke (47)

Paul Andrew Burkett (24)

Paul William Carlisle (19)

Raymond Thomas Chapman (50)

Gary Christopher Church (19)

Joseph Clark (29)

Paul Clark (18)

Gary Collins (22)

Stephen Paul Copoc (20)

Tracey Elizabeth Cox (23)

James Philip Delaney (19)

Christopher Barry Devonside (18)

Chris Edwards (29)

Vincent Michael Fitzsimmons (34)

Steve Fox (21)

Jon-Paul Gilhooley (10)

Barry Glover (27)

Ian Thomas Glover (20)

Derrick George Godwin (24)

Roy Hamilton (34)

Philip Hammond (14)

Eric Hankin (33)

Peter Andrew Harrison (15)

Gary Harrison (27)

Stephen Francis Harrison (31)

Dave Hawley (39)

James Robert Hennessy (29)

Paul Anthony Hewitson (26)

Carl Hewitt (17)

Nick Hewitt (16)

Sarah Louise Hicks (19)

Victoria Jane Hicks (15)

Gordon Horn (20)

Arthur Horrocks (41)

Gary Philip Jones (18)

Thomas Howard (39)

Tommy Anthony Howard (14)

Eric George Hughes (42)

Alan Johnston (29)

Christine Anne Jones (27)

Richard Jones B.Sc. (25)

Nicholas Peter Joynes (27)

Anthony P. Kelly (29)

Michael Kelly (38)

Carl David Lewis (18)

David William Mather (19)

Brian Christopher Matthews (38)

Francis Joseph McAllister (27)

John McBrien (18)

Marian Hazel McCabe (21)

Joe McCarthy (21)

Peter McDonnell (21)

Alan McGlone (28)

Keith McGrath (17)

Paul Brian Murray (14)

Lee Nicol (14)

Stephen Francis O'Neill (17)

Jonathon Owens (18)

William Roy Pemberton (23)

Carl Rimmer (21)

Dave Rimmer (38)

Graham John Roberts (24)

Steven Robinson (17)

Henry Charles Rogers (17)

Andrew Sefton (23)

Inger Shah (38)

Paula Ann Smith (26)

Adam Edward Spearritt (14)

Philip John Steele (15)

David Leonard Thomas (23)

Pat Thompson (35)

Peter Reuben Thompson (30)

Stuart Thompson (17)

Peter F. Toole (21)

Christopher James Traynor (26)

Martin Kevin Traynor (16)

Kevin Tyrrell (15)

Colin Wafer (19)

Ian Whelan (19)

Martin Kenneth Wild (29)

Kevin Daniel Williams (15)

Graham John Wright (17)