Alonso tror på mer suksess
Xabi Alonso tror på mer suksess med Liverpool i 2006. I et langt intervju med Liverpools offisielle hjemmeside ser han tilbake på året som har gått, men ser også fremover mot nye store kamper i liga og cuper.
Nyheter 2005-06 25.12.2005 Einar KvandeI et langt intervju med liverpoolfc.tv i dag ser Liverpools elegante playmaker Xabi Alonso tilbake på året som har gått. Spanjolen fikk ingen god start på 2005, da han brakk ankelen allerede på årets første dag. En takling fra Frank Lampard sørget for det.
- Nei, det var ingen god start på året, så ting kunne egentlig bare bli bedre. Til slutt vant vi Champions League, som var mitt første trofé i min første sesong med klubben. Så jeg kan ikke klage. Nå ser vi fremover, og ønsker å gjenta den bedriften så snart som mulig, sier Alonso.
- Jeg skjønte ikke hvor alvorlig skaden var før det hadde gått en stund. Jeg fortsatte å spille i noen minutter, og det kan nok ha forverret skaden. Jeg ble satt ut av spill i tre og en halv måned, og det var en tøff tid. Det er alltid kjedelig å måtte tilbringe tiden i behandlingsrommet, mens de andre spiller fotball ute.
- Det er aldri morsomt å måtte følge laget du spiller på fra tribunen. Men Djibril Cissé hadde et mye lengre avbrekk med en skade som var langt verre enn min. Jeg tenkte bare på å komme til hektene igjen fortest mulig, og perfeksjonere spillet mitt.
Liverpool slet med mange langtidsskader i fjor, og Alonso mener at det var en av grunnene til at man slet så tungt i ligaen. Selv var han sikker på at han skulle komme raskere tilbake fra skaden enn mange andre trodde.
- Noen sa jeg ville være ute for resten av sesongen, og kirurgen fortalte meg at det ville bli rundt fire måneder på sidelinjen. Derfor var det bra at jeg kom tilbake igjen etter tre og en halv. Støtten jeg fikk fra fansen da jeg varmet opp før comebacket mot Juventus var utrolig.
Ikke lenge etter fikk imidlertid Alonso et nytt tilbakeslag. Han pådro seg gult kort i den første semifinalen mot Chelsea i Champions League, og måtte stå over returen på Anfield på grunn av suspensjon.
- Det var et urettferdig gult kort. Jeg visste før kampen at jeg hadde to kort fra før. Gudjohnson filmet, og da jeg fikk det gule visste jeg at jeg måtte stå over returen. Men etter at vi slo Chelsea på Anfield, var jeg bare glad til, fordi da visste jeg at jeg kunne spille i finalen. Stemningen som var på Anfield den kvelden mot Chelsea var helt utrolig. Jeg har aldri opplevd noe lignende, og jeg tror heller ikke den atmosfæren lar seg repetere noen sinne.
Alonso forteller at troppen var stinne av selvtillit etter seieren mot Chelsea, og troen på at man kunne slå Milan var stor. Da man så lå under 3-0 ved pause i finalen, var skuffelsen til å ta og føle på.
- Jeg husker jeg tenkte at nå hadde vi kastet bort sjansen vi hadde jobbet så hardt for å få. Men jeg prøvde å være optimistisk, og tenkte at når de hadde scoret tre mål på en omgang, så kunne vi greie det også. Og til slutt greide vi det. Rafa var veldig rolig i pausen, og prøvde også å roe ned alle andre. Han tenkte på forandringer, og hvordan han kunne snu kampen. Han gjorde en virkelig god figur i pausen. Når vi kom ut igjen til andre omgang, og fansen sang ”You’ll Never Walk Alone”, var det noe som styrket oss alle i troen.
- Da jeg tok straffesparket som gjorde at det ble 3-3 var jeg stinn av selvtillit. Men jeg hadde flaks som fikk scoret på returen. Redningen som Jerzy gjorde i ekstraomgangene var den beste jeg har sett i fotball, og i straffespark-konkurransen hadde vi hellet med oss. Når Jerzy reddet Schevchenkos straffe var det en enorm følelse. Den beste jeg har hatt på fotballbanen. Paraden rundt i Liverpool etterpå var også helt utrolig. Ingen kan ha vært hjemme i Liverpool den kvelden.
Alonso har stor tro på at 2006 kan bli et nytt godt Liverpool-år. Han tror at ligaplasseringen vil bli mye bedre, og at man vil være nær toppen av tabellen i mai. I Champions League akter han og hans lagkamerater å ta en kamp av gangen, og så får man se om det ender opp slik som i fjor.
- Nei, det var ingen god start på året, så ting kunne egentlig bare bli bedre. Til slutt vant vi Champions League, som var mitt første trofé i min første sesong med klubben. Så jeg kan ikke klage. Nå ser vi fremover, og ønsker å gjenta den bedriften så snart som mulig, sier Alonso.
- Jeg skjønte ikke hvor alvorlig skaden var før det hadde gått en stund. Jeg fortsatte å spille i noen minutter, og det kan nok ha forverret skaden. Jeg ble satt ut av spill i tre og en halv måned, og det var en tøff tid. Det er alltid kjedelig å måtte tilbringe tiden i behandlingsrommet, mens de andre spiller fotball ute.
- Det er aldri morsomt å måtte følge laget du spiller på fra tribunen. Men Djibril Cissé hadde et mye lengre avbrekk med en skade som var langt verre enn min. Jeg tenkte bare på å komme til hektene igjen fortest mulig, og perfeksjonere spillet mitt.
Liverpool slet med mange langtidsskader i fjor, og Alonso mener at det var en av grunnene til at man slet så tungt i ligaen. Selv var han sikker på at han skulle komme raskere tilbake fra skaden enn mange andre trodde.
- Noen sa jeg ville være ute for resten av sesongen, og kirurgen fortalte meg at det ville bli rundt fire måneder på sidelinjen. Derfor var det bra at jeg kom tilbake igjen etter tre og en halv. Støtten jeg fikk fra fansen da jeg varmet opp før comebacket mot Juventus var utrolig.
Ikke lenge etter fikk imidlertid Alonso et nytt tilbakeslag. Han pådro seg gult kort i den første semifinalen mot Chelsea i Champions League, og måtte stå over returen på Anfield på grunn av suspensjon.
- Det var et urettferdig gult kort. Jeg visste før kampen at jeg hadde to kort fra før. Gudjohnson filmet, og da jeg fikk det gule visste jeg at jeg måtte stå over returen. Men etter at vi slo Chelsea på Anfield, var jeg bare glad til, fordi da visste jeg at jeg kunne spille i finalen. Stemningen som var på Anfield den kvelden mot Chelsea var helt utrolig. Jeg har aldri opplevd noe lignende, og jeg tror heller ikke den atmosfæren lar seg repetere noen sinne.
Alonso forteller at troppen var stinne av selvtillit etter seieren mot Chelsea, og troen på at man kunne slå Milan var stor. Da man så lå under 3-0 ved pause i finalen, var skuffelsen til å ta og føle på.
- Jeg husker jeg tenkte at nå hadde vi kastet bort sjansen vi hadde jobbet så hardt for å få. Men jeg prøvde å være optimistisk, og tenkte at når de hadde scoret tre mål på en omgang, så kunne vi greie det også. Og til slutt greide vi det. Rafa var veldig rolig i pausen, og prøvde også å roe ned alle andre. Han tenkte på forandringer, og hvordan han kunne snu kampen. Han gjorde en virkelig god figur i pausen. Når vi kom ut igjen til andre omgang, og fansen sang ”You’ll Never Walk Alone”, var det noe som styrket oss alle i troen.
- Da jeg tok straffesparket som gjorde at det ble 3-3 var jeg stinn av selvtillit. Men jeg hadde flaks som fikk scoret på returen. Redningen som Jerzy gjorde i ekstraomgangene var den beste jeg har sett i fotball, og i straffespark-konkurransen hadde vi hellet med oss. Når Jerzy reddet Schevchenkos straffe var det en enorm følelse. Den beste jeg har hatt på fotballbanen. Paraden rundt i Liverpool etterpå var også helt utrolig. Ingen kan ha vært hjemme i Liverpool den kvelden.
Alonso har stor tro på at 2006 kan bli et nytt godt Liverpool-år. Han tror at ligaplasseringen vil bli mye bedre, og at man vil være nær toppen av tabellen i mai. I Champions League akter han og hans lagkamerater å ta en kamp av gangen, og så får man se om det ender opp slik som i fjor.