George Sephton - Stemmen på Anfield(II)

Del I ble lagt ut 02.01.06.

KONSERVATIV KLUBB
George Sephton er en freelance dataprogrammerer, men det er også tydelig at han trives bak mikrofonen på Anfield.  Har ditt arbeid på Anfield åpnet andre dører for deg?

- Ikke så mange som jeg kanskje trodde det ville gjøre.  Men på mange måter tror jeg nok at jeg på en måte er ”den usynlige mann” på Anfield.  Alle kjenner stemmen, men ingen kjenner ansiktet..  Jeg er som tidligere nevnt en del av møblementet og jeg er hele tiden i bakgrunnen.  Det var også en av grunnene til at jeg ønsket å skrive ei bok, det at jeg ønsket å få slike som meg litt mer fram i lyset.  Det hender at vi får kritikk av radio og fjernsyn fordi vi snakker mens de holder på, men jeg er først og fremst her for å gjøre en jobb for Liverpool Football Club og dersom de ønsker litt ro til å gjøre for eksempel et kort intervju så har jeg alltid prøvd å være samarbeidsvillig.  Nå skal jeg også si at jeg har kommet borti et par ting som har sin bakgrunn fra denne jobben.  Det har gjort meg litt involvert med radio, som jeg liker godt, og jeg har nå endelig fått mitt eget radioprogram.  Noe som jeg alltid har ønsket.  Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger på dette og jeg er lysten på å drive det litt videre i den bransjen.  Det er ikke mye penger i meg for dette og det er heller ikke derfor jeg gjør det, men nå som mine barn er blitt voksne er det kanskje en mulighet til å gjøre ting som en alltid har ønsket men aldri helt har fått tid og mulighet til.

Du sier også i boka di at du er nå så rutinert foran en mikrofon at det vil være svært lite på Anfield som vil få deg ut av fatning?

- Det er veldig få ting som vil ryste meg nå.  Når du har vært igjennom en del av de sakene jeg har vært så vil alt annet være lett.  Noe av det vanskeligste jeg har vært med på var i fjor da det var en middag til ære for det laget som vant serievinnercupen for første gang i Liverpool.  Det var ikke så mange mennesker der, men de var alle veldig nærme og mange av dem var veldig kjente navn.  På Anfield tenker jeg ikke lenger over at det er over 40 000 mennesker til stede.  Jeg har tro på at jeg gjør en bra jobb og jeg har fått mye rutine.  Det er veldig oppbyggende for karakteren og har vært nyttig for meg ved andre sider av livet også.

Du har din egen stil, men hører du også på andre speakere, DJ’s, for å snappe opp ting?

- Å ja, det er mange klubber nå som har ansatt folk som jobber profesjonelt i radio, da ofte folk som har musikkprogrammer.  Kona gir seg over for dette, for hver gang vi setter oss inn i bilen så kommenterer jeg hvor god jeg synes programlederen er, hva jeg kan gjøre, hva jeg ikke kunne gjøre.  Det er en del folk i denne bransjen som er virkelig bra.  Jeg skulle gjerne reist litt mer rundt og vært litt mer involvert i miljøet, men samtidig er jeg glad for bare å ha en fri lørdag hjemme også.  Det hender en del av oss som presenterer på kampene kommer sammen og jeg blir regnet som ”bestefar” blant dem nå.  Noen av dem som er på banene er veldig bra og tenker nøye igjennom hva de skal presentere og noen er der bare for de liker å høre seg selv prate.  Opprinnelsen til dette med en speaker i England tror jeg startet da man begynte å si navnet på den spilleren som hadde scoret, og det var ikke fordi man ønsket å informere tilskuerne men heller at man ønsket å få fram sin egen stemme.  Men som dere sikkert vet så blir ikke målscorerne lest opp på Anfield og jeg har fortsatt instrukser om ikke å gjøre det.  Noen skrev til Liverpool Echo for om lag et år siden og spurte: ”Hvorfor gjør ikke George det?”, og Tommy Smith svarte at dersom du behøver noen for å fortelle deg hvem som scoret målet så skulle du kanskje ikke ha vært der!  Det er også noe som vil forandre seg en dag, jeg er sikker på det.

Jeg har hørt at klubben aldri har hatt en klokke på stadion fordi spillerne heller skulle konsentrere seg om å gjøre ting riktig enn å tenke på hvor lenge det var igjen av kampen, men er dette bevisst?

- Jeg har ikke hørt noe om det, mulig er det en manager eller noen som har nevnt det en gang.  Det har kanskje noe å gjøre med Bill Shankly, jeg vet ikke.  Det er et interessant poeng og jeg tror i hvert fall at det har å gjøre med at Liverpool er en veldig konservativ klubb.  Dette vil nok også forandre seg, spesielt nå som Rick Parry skal ta over mye av driften.  Parry er ikke så konservativ og han har mange gode ideer, men samtidig er han Liverpool tvers igjennom og har forståelse for at man ikke brutalt skal bryte opp mange av de tradisjoner og verdier som denne klubben står for.  Jeg vet at når han var i Premier League sendte man folk til kamper i Italia for å se hvordan de gjorde ting og han brukte virkelig mye tid til å se på saker som ville bringe fotballen videre.

LIVERPOOLSUPPORTER
Hva mange ikke vet om George er at han er en Liverpoolsupporter på sin hals og at han ser fram til hver kamp, og da ikke først og fremst p.g.a. sin oppgave på Anfield, men for å følge de elleve som kjemper for hjemmepublikummet ute på banen.

Det er ikke lenger virkelig ”Fortress Anfield”, hvor Liverpools motstandere kom hit med frykt og hvor man nesten regnet med tre poeng i hver eneste hjemmekamp?

- Jeg tror pendelen vil svinge den andre veien.  Jeg er veldig optimistisk foran neste sesong, vi trenger bare en liten porsjon flaks for å komme i gang.  Hvis Roy blir et år til, noe jeg personlig virkelig håper vil skje, tror jeg vi kan snu på flisa.  Jeg er en stor fan av Brad Friedel, som jeg tror vil bli en pilar å bygge forsvaret på.  Vi har savnet Robbie Fowler og Jamie Redknapp under perioder av denne sesongen og som begge er engelske landslagsspillere.  Det er ikke mange lag som ville ha kunnet tacklet å miste dem.  McAteer har vært borte en stund, Phil Babb var skadet i en periode, Stig Inge har ikke funnet formen, Mark Wright har vært ute i nesten hele sesongen.  Wright var en klippe de foregående to sesongene.  Hvis Fowler kan bli frisk relativt tidlig neste sesong, og spille sammen med Owen, og hvis også McManaman fortsetter i klubben, tror jeg vi kan ha en virkelig god sjanse til å vinne ligaen.

Men det var også ”mot normalt” at Liverpool skulle være helt i toppen, og til tider dominere fullstendig i 25 år.  Klubber har gjerne suksess over en relativt kort periode, for så å komme tilbake etter noen år?

- Det måtte ta slutt en dag.  Nå vil jeg ikke si at det har tatt fullstendig slutt, vi blir fortsatt nr.3 eller 4 i ligaen.  Vi er blitt bortskjemte i Liverpool.

Tror du en del av de gamle tradisjonene med ”The Boot Room” etc. snart vil ta slutt?

- Ja, jeg tror Roy Evans er den siste av ”The Boot Room Boys”.  Det er litt trist, men det er bare Roy og Ronnie Moran nå som fortsatt var her når Shankly var i klubben og Roy vil nok bli den siste som forsvinner.  Tiden vil vise om man siden bringer inn folk som har sin fortid i Liverpool.  Personlig vil jeg gjerne at Alan Hansen kommer tilbake, en annen er Phil Thompson.  Phil har forretninger i Liverpool og Belfast nå, og er også en del involvert med Sky, men han er Liverpool tvers igjennom.  Jeg tror vi trenger folk som har vokst opp med Liverpools tradisjoner.  Folk trodde at Graeme Souness var en slik type da han kom tilbake, men han ble aldri en del av det Liverpool vi kjente til.  Han hadde vært for lenge borte og vært på for mange andre plasser.  Men Roy Evans er fortsatt bare 49 år og med litt hell vil vi kunne nyte godt av ennå 10-15 år til med ham.  Alex Ferguson hos Man.Utd. ble skjelt ut etter noter under sine første år hos United, men til slutt fikk han det til å fungere.  Roy har ennå ikke vært manager for Liverpool i så lang tid som det tok Ferguson å oppleve suksess og igjen, jeg tror vi bare trenger litt flaks, de rette forutsetninger, og vi er i gang.  Jeg tror at klubben vet hva den gjør, eller rettere sagt; jeg vet at de har greie på hva de driver på med.  Vi vant for eksempel juniorcupen for et par år siden og unge gutter som Fowler, Owen, Matteo, Carragher, Thompson og et par andre har enten slått igjennom eller er i ferd med å slå igjennom.  Steve Heighway gjør en fantastisk jobb som leder for junioravdelingen og det er ikke mer enn om lag ti år siden han startet i jobben.  De første guttene han startet med som 10-11 åringer kommer nå fram og det vil bli flere.  Det er en metodisk plan som Heighway & Co står bak, nå også med det nye adademiet, og igjen; Liverpool vil gjøre ting litt sakte, men de vil gjøre det skikkelig og grundig, og de vil snart bli de beste igjen.

Det har vært mange triumfer, men også Heysel og Hillsborough.  Vil du likevel si at disse to tragediene knyttet fansen og klubben enda sterkere sammen?

- I hvert fall i etterkant av Hillsborough.  Jeg tror Heysel mer vil bli stående som en sort flekk på kartet.

Men var det ikke slik at tilskuertallene faktisk var i ferd med å bli lavere på begynnelsen av 80-tallet, da Liverpool var på sitt aller beste, og at de økte rett i etterkant av Heysel.  Folk var i ferd med å bli bortskjemte?

- Jeg kan faktisk huske jeg sa før den første kampen i 1984/85 at folk var merkelig stille.  Det var liksom som Agatha Christie’s ”Mouse Trap”, som gikk i årevis på scenene i London.  Du visste alltid hva som ville skje til slutt, at Liverpool ville vinne en tittel.  Jeg kan også huske sesongen før, at det var en som kom bort til meg og sa:  ”Hva er det som skjer med Liverpool om dagen.”  ”Hva er det du mener sa jeg, vi er nummer to i ligaen, vi er med i alle cupene og i neste uke skal vi spille verdenscup finale i Tokyo.”  Men det var slik mange tenkte, fikk Liverpool et par tap i løpet av kort tid var det nesten krisestemning blant fansen.  Vi trengte en forandring for at man kunne ”motivere” seg videre.  Det som skjedde i Belgia var en slags god ”unnskyldning” for igjen å støtte laget helhjertet.