Ingen scoreboard.  Intet stadionur.  Speakeren opplyser ikke engang om målscorer!  Er dette Crewe, Stockport eller Darlington?  Feil.  This is Anfield anno 1998!  Årboka traff George Sephton – den konservative stemme på Anfield. 

George Septhon har vært speaker på Anfield siden 1971, og kom nylig på bokmarkedet med sin lettleste versjon fra årene bak mikrofonen:  ”This is ANFIELD calling”.  Gjennom 27 år i et av husets beste seter, og med stadig omgang med personer innad i Liverpool FC, har den trofaste supporteren opplevd mer enn mange av sine likesinnede.

George sier senere i dette intervjuet at han regner seg som den alle hører men ikke ser, på Anfield.  Det er nok ikke helt riktig.  De tusener som samler seg foran Main Stand ved hver hjemmekamp, først og fremst for å få et glimt av spillerne når de kommer, vil kjenne igjen den ”velbygde” mannen med briller som annenhver helg svinger inn på parkeringsplassen i bilen som synes alt for liten for ham.  Han vil kunne gå nokså uforstyrret til hovedinngangen, men sin karakteristiske koffert full av dagens CD’er/plater, men det blir likevel hvisket og tisket:  ”Det er George, vår speaker”.  Nå er ikke lenger ”speakerbua” rett under taket på Main Stand, men er flyttet bort i hjørnet mellom Centenary Stand og The Kop.  Men folk vil likevel føle at de kjenner ham.

            Noen vil kanskje riste på hodet over det tradisjonelle kamp-opplegget som i hovedsak har vært det samme siden han fikk jobben.  Noen hilsninger til folk som har bursdag, skal gifte seg, eller er på kamp for første gang.  En håndfull plater som stort sett er i toppen av hit-listene, foruten en del kunngjøringer som dagens sponsor, neste kamp etc.  Stort sett det eneste som blir sagt om hva som skal skje ute på matta er opplesningen av dagens lag.  Noen få vil kanskje si det er amatørmessig, men de fleste vil trolig si at de heller vil ha det enkelt og greit.  Og George – han hører bare liksom med.

LAV PROFIL      
Liverpool, og deg selv som speaker, har alltid holdt en lav profil.  Er dette din egen politikk eller er det noe du har avtalt med klubben?

- Det er først og fremst slik jeg er.  Jeg er der for å gjøre en jobb, ved å kommunisere fra klubben og ut til tilskuerne.  Hvis du spør klubben vil de si at min jobb i hovedsak er å sørge for tilskuernes sikkerhet.  Faktisk er det slik, selv om politiet under normale omstendigheter vil ta hånd om dette i dag.  Jeg er også her for å informere folk om hva som skjer, om billettsalg, kommende kamper osv, men dette er egentlig ingen stor sak her siden Liverpool er en klubb med en slik høy profil at dette uansett vil bli godt presentert gjennom media.  Det er kanskje mest aktuelt hvis det er Liverpools reservelag, juniorlag og eller andre kamper som er nær forestående.  Min jobb er først og fremst å informere og all denne ståheien som er på en del andre baner, det er bare ikke min måte å gjøre dette på.  Det har seg slik at Peter Robinson også er en mann med stor tro på de gamle og gode tradisjoner som fotballen har brakt med seg.  Det vil være en dag hvor også Liverpool vil kaste seg på den bølgen som betyr bl.a. mer underholdning foran kampene.  Det kan kanskje skje allerede til neste sesong, det kan skje om ti år…jeg vet ikke.  Inntil videre vil jeg fortsette å holde min lave profil og for å si det på en annen måte; Mange mennesker anser meg som en del av møblementet på Anfield, jeg har vært her så lenge nå.  Folk er vant til at jeg ønsker velkommen gutter og jenter som er her for første gang med sin far, onkel eller hva det er, og jeg har de siste par-tre årene også videreført ønsker om giftemål over høytalerne.  Ganske hverdagslige ting som gjør at fans følger med og som jeg tror de liker.

Men er ikke dette også en del av den engelske kulturen, at folk går for å se på en fotballkamp og ikke noe annet?

- Det er trolig riktig, selv om jeg også har stor sans for en del av det skjer på andre arenaer.  Jeg har for eksempel vært på Coca Cola Cup finalen på Wembley og hva Coca Cola gjør ut av underholdningen er fantastisk, og jeg synes at det bidrar til å gjøre det til en enda større dag.  Jeg var nylig i Holland og så en kamp og de hadde en guttekamp foran selve kampen, de hadde mye ”live” musikk, det var et par som ble gift i løpet av pausen!, det var et stort fyrverkeri.  Hele arrangementet var satt sammen virkelig bra, men det er bare ikke slik det er lagt opp i Liverpool.  Det største problemet som vi har er at jeg er i et hjørne av stadion og de som styrer med hva som skjer ute på gressmatta er et helt annet sted.  Det jeg gjerne ville gjøre er å kanskje komme ut på banen og selv snakke med folk som får overrakt priser, har vunnet et lotteri og slikt.  Det har vært en par anledninger hvor jeg har samarbeidet med den lokale komikeren og radiomannen Willie Miller, og det har fungert bra, men det er veldig avhengig at man kjenner til hverandre og gir et hint om at ”nå er det din tur, George” ellers blir det bare rot.  Jeg tror det bare er et tidsspørsmål for klubben må organisere dette på en bedre måte.  Denne sesongen har vi prøvd å få tilbake noen av de gamle fotballsangene.  Rick Parry, meg selv og ei jente som jobber på universitet, Kathy Long, har hatt møter sammen og vi har prøvd å få i gang noe.  Men du har problemet med at blant de som går på kampen så er det halvparten som ønsker å synge og halvparten som ikke ønsker det, og etter at det ble bare seter er de nå spredt utover hele stadion.  Før The Kop ble revet stod likesinnede sammen og gjorde ting sammen.  I et fly har du et område for røkere og et for de som ikke røker, og kanskje må vi også få det slik på Anfield at vi har seter for de som synger og for de som ikke synger.  Det kan høres vilt ut men det er faktisk folk som har oppfordret oss om å gjøre dette, selv om det kanskje allerede er for sent til å få det organisert skikkelig.  Vi prøver i det hele tatt å få i gang nye ting, uten at det liksom tar helt av.  Jeg synes vi skal se nærmere på det å få inn mer underholdning før kampene.  Nylig hadde vi en rugby-kamp her på banen og det var bl.a. en danseoppvisning foran kampen, men hadde folk med mikrofoner både på matta og oppe på tribunen og det bidro til å piske opp stemningen de siste tre kvarterene før kampen.  For hvert poeng som ble scoret ble det også sendt ut høy musikk over anlegget.  Jeg er ikke sikker på hvordan det ville gå med Liverpool…  Liverpool er fortsatt på flere måter en ganske gammeldags klubb.  Alt som skjer med Liverpool Football Club, på alle områder, både på og utenfor banen er at det tar lang tid før man våger seg ut på en ny trend, på noe nytt.  Men når man først gjør det, så gjør man det skikkelig.  En dag vil man ha mer underholdning i forbindelse med kampene og det vil det bli gjort ordentlig.  Hvorvidt jeg vil være involvert i dette er det bare tiden som vil vise.

Var det ikke planer om at man skulle sette opp en lystavle i forbindelse med den nye ”Anfield Road End”?

- Det stemmer og jeg er ikke helt sikker på hva som egentlig har skjedd angående det.    Jeg er imidlertid sikker på at dette er like om hjørnet og jeg vet som sagt ikke hvorfor det allerede er på plass nå som det nye tribunen er ferdig.  Så vidt jeg vet er vi nå den eneste klubben i Premier League som ikke har noen elektrisk tavle.  Det virker helt galt og folk fra andre klubber tror meg ikke når jeg sier at vi ikke har noe.  Det må komme, og da er jeg også sikker på at det vil bli gjort på en veldig bra måte.  Det er også en måte å markedsføre fotball på og Arsenal har for eksempel en fantastisk tavle på Highbury.  Selv om tradisjoner er vel og bra er vi inne i en tidsalder hvor mange går for å få en hel ”pakke”; underholdning, stemning, lyd…og fotball, mens det tidligere bare var p.g.a. fotballen.

I Norge er det mange som reklamerer for sine sponsorer gjennom speakeren og høyttaleranlegget?

- Det har skjedd tidligere på Anfield, hvor ”kampsponsoren” ble nevnt hver gang gjennom høytalerne, men nå har Carlsberg nærmest kjøpt opp hver eneste kamp som klubbens drakt og hovedsponsor slik at det blir på en litt annen måte.  Jeg ser både positive og negative sider ved det.  Under rygby-kampen hadde hver enkelt spiller sin egen sponsor.  Så lenge det ikke blir overdrevet ser jeg ikke noe problem med det.  Det kan bare være positivt at man er villig til å bidra med penger til fotballen.  Folk klager på at det er penger som styrer fotballen, men jeg kan huske de første gangene jeg gikk for å se Liverpool spille og når jeg sammenligner hvordan Anfield så ut den gang og hvordan det er nå, så er det en enorm forskjell.  Til det bedre.

Er det mange kamper du ikke har vært i speakerboksen siden du begynte i 1971?

- Ikke mange.  En gikk fløyten i 1973 da jeg måtte i et bryllup og jeg mistet en i ’74 da det var en testimonialkamp og jeg var stygt skadet fra et overfall helga før.  Deretter mistet jeg ikke en eneste kamp inntil 1993, da jeg jobbet i London fra oktober og til jul og kunne ikke komme til midtukekampene, men min gode kollega hos Everton vikarierte da det var nødvendig.  Det fungerte bra, men det var likevel noe jeg ikke likte.  Jeg hadde vært på alle hjemmekampene i nesten tyve år og ville gjerne ha fortsatt den raden av uavbrutte kamper videre. 

MUSIKKELSKER
Platene du spiller på banen, er det dine egne?

- Å ja, mange av dem er det.  Jeg får noen nye utgaver tilsendt, og HMV sender meg alle de som er inne på hit-listene, men jeg har også min egen samling.  Mitt utvalg kan bli influert av hvilken kamp som skal spilles.  I det siste har jeg spilt ganske mange av de gamle slagerne, som jeg tror er populært, og det er fra min egen samling og som jeg kopierer over på en mini-disc.  Det er et veldig vanskelig publikum å arbeide for.  Går du til en nattklubb vet du stort sett hvilken aldersgruppe som er der, og likedan til et disco eller et sølvbryllup.  Da vet du stort sett også hvilken musikk som fenger.  Men på et sted som Anfield kan du ha folk fra tre år til nittitre og du kan ikke gjøre alle til lags.  Uansett vil det være noen som klager.  Da mine to sønner bodde hjemme, pleide den ene å sitte på langsida, mens den andre hadde sesongbillett på The Kop.  Min eldste sønn, han som foretrakk ståtribunen på The Kop, fikk en masse klager på den musikken jeg spilte og det var noe han gjerne skulle vært foruten.  Du må fortsatt gjøre et utvalg, men spiller du sanger som er inne blant ”Topp 20” og som folk kjenner godt så slår det som regel godt an.  Jeg liker å tro at jeg har en god smak når det gjelder musikk og at jeg kan plukke ut ting som folk flest ikke vil ha noe imot.  Det hender også rett som det er at jeg får tilsendt stoff fra lokale band og hvis det er bra prøver jeg å få med noe slikt også.  Jeg vet det blir satt stor pris på og kanskje de engang blir et stort navn og vil tenke tilbake på den gangen de fikk spilt sin sang foran en kamp på Anfield.  Jeg spilte den første plata til Spice Girls på Anfield og jeg vet at Mel C, som er en stor Liverpoolfan, var veldig begeistret.  Det samme skjedde med ”Lightning Seeds” for flere år siden.

Du er selv veldig opptatt av musikk?

- Jeg gikk på samme skolen som to av de som var med i The Beatles.  Paul og George var vel en 13 og 14 år gamle og i det store friminuttet ville de gå ned i kjelleren på skolen for å øve seg på gitaren, og sammen med et par kamerater pleide jeg å se på dem spille.  Det varte bare noen måneder, men jeg skulle kanskje ha fortsatt og kanskje en dag blitt deres manager?  Ja, jeg er veldig glad i musikk og hvis jeg ser noen i dag som nylig har gitt ut en plate, og den er bra, så vil jeg gjøre mitt for at den kommer fram i lyset, da først og fremst ved å spille den på Anfield.  Jeg vet at det betyr mye for dem.

Du sier i boka di at det var helt tilfeldig at du ble speaker på Anfield, men samtidig har du en veldig karakteristisk stemme?

- Jeg tror det er kjent som en ”distinkt stemme”, veldig dyp.  Det var faktisk helt tilfeldig at jeg endte opp som speaker på Anfield.  Jeg var på en kamp sammen med min kone og jeg likte ikke hva jeg hørte over høytalerne.  Min kone påstod at jeg ikke ville klare det noe bedre selv, vi hadde en liten krangel og noe av det første jeg gjorde da jeg kom hjem var å skrive et brev til Peter Robinson.  Jeg vet egentlig ikke hva som drev meg til å gjøre det der og da, men nå i ettertid er jeg veldig glad for at jeg skrev nettopp det brevet.  Jeg pleier å si til mine barn at hvis det er noe du ønsker i livet vil det alltid være verdt å skrive et brev eller komme med en henvendelse.  Det verste som kan skje er at du får et nei og har betalt for et frimerke.

Når du leser opp lagene på Anfield kan det av og til dukke opp vanskelige navn.  Er dette noe du øver på i forkant?

- Jeg har vært veldig heldig, fordi da jeg var på skolen studerte jeg spansk og russisk slik at jeg kan uttale de fleste navn.  Jeg legger også merke til hvordan navn fra andre nasjoner blir uttalt av kommentatorene på fjernsyn, og det kan også hende at jeg spør andre om råd.  Da vi spilte mot Oulo Pallosaura jobbet jeg sammen med en finsk jente og jeg fikk en til å skrive ned laget for meg og jeg fikk henne til å uttale det.  Det var faktisk folk som kom bort til meg etter den kampen og sa at det var fantastisk at jeg visste den korrekte uttalen.  Men jeg synes det bare er høflig at man uttaler et navn på den riktige måten.  Det eneste virkelige problemet jeg kan huske å ha hatt er når vi har spilt mot lag fra Hellas, da var det enkelte spillere jeg slet skikkelig med.  Da jeg skulle sjekke hvordan man sa navnene på radioen under returkampen ble det helst at ”grekeren har ballen” istedenfor at man sa navnet.  Det var kanskje litt sleipt, men det funket likevel på radio.

DEL 2 AV DETTE INTERVJUET BLIR LAGT UT I MORGEN (3/1).