Luton-manageren blant de røde i Istanbul
Mike Newell er selverklært LFC-supporter, og var på plass da de røde vant i Istanbul. Nå skal han prøve å hindre favorittklubben avansement i FA-cupen. Paul Anderson glad for å være rød.
Nyheter 2005-06 06.01.2006 Einar KvandeMerkelig, men sant. Manageren til morgendagens motstandere tok med sønnen til Istanbul, stod blant de røde supporterne og heiet ”sitt lag” frem til seier i Champions League. Selv om han har gjort hat-trick mot Liverpool for Luton, og spilt to sesonger for Everton, er Luton-manager Mike Newell Liverpool-supporter på sin hals. Men i morgen blir scouseren nødt til å legge bort sine røde sympatier.
Luton-manageren tror faktisk at dette er et perfekt tidspunkt for hans mannskap til å møte Liverpool. Han gjorde mål for Luton da de slo de røde ut av FA-cupen i 3.runde for 19 år siden, og nå satser 40-åringen på at hans lag skal klare å kopiere den bragden.
- Alle snakker om Burtons kamp mot Manchester United, men ingen kan komme å fortelle meg at det er noen større kamp enn Luton mot Liverpool i helgen. Folk bør ikke glemme at Liverpool er regjerende mestere i Europa, sier Newell.
- Det er utrolig å tenke på at jeg er manager for samme klubb som jeg spilte for da jeg var med på å slå Liverpool ut av FA-cupen for nærmere 20 år siden. Jeg husker de tre kampene meget godt. Vi spilte 0-0 her nede i den første kampen, og så ble det samme resultat i returen på Anfield. Da visste vi at vi ville være i stand til å slå dem på kunstgresset på Kenilworth Road i den tredje kampen. Liverpool likte ikke å spille på det harde, syntetiske underlaget, og vi vant.
- Nå fortjente vi å trekke Liverpool igjen. I mine to og et halvt år som manager her har vi ikke hatt en eneste spennende motstander i FA-cupen. Det har alltid vært vanskelige, men lite glamorøse, kamper.
Mike Newell tilbrakte seks år i Liverpools rekker som guttespiller, men ble frigitt i 1983. Han spilte også aktivt på seniornivå for Leicester, Everton og Blackburn i tillegg til Luton. Totalt gjorde han ni mål mot Liverpool.
Newell insisterer på at han ikke bærer nag til Liverpool fordi om klubben ikke skrev profesjonell kontrakt med han.
- Det kom ikke som noe sjokk at jeg ble frigitt av Liverpool. De hadde noen gode, unge spillere den gangen, og hadde penger å bruke på klassespillere. Jeg tror faktisk det var det beste som kunne skje, at jeg ble frigitt. Dermed fikk jeg spille ligafotball på toppnivå.
- Selv om Liverpool vant Champions League i fjor, vil alle Liverpool-supportere fortelle deg at det er ligamesterskapet de virkelig ønsker. De har ikke vunnet Premier League etter at denne startet opp i 1992. Men Benitez har kjøpt seg den tiden han trenger ved å vinne Champions League, og nå er han også i stand til å hente de spillerne han vil ha.
Luton kommer for øvrig trolig til å savne Rowan Vine med en hamstring-skade i morgen.
- Vi har en sjanse til å vinne denne kampen. Vi er ikke noe amatørlag, og vi tror vi kan vinne. Jeg har hatt noen store øyeblikk mot Liverpool som spiller. I 1986 gjorde jeg hat-trick mot dem for Luton da vi vant 4-1 i gode, gamle 1.divisjon også, avslutter Luton-manageren.
Anderson om drømme-overgangen
Paul Anderson fra Hull ble teknisk sett den første nye spilleren på Anfield i 2006. Han har riktignok spilt for Liverpools reservelag flere ganger allerede, men de siste formalitetene kunne ikke ordnes før transfervinduet åpnet igjen 1.nyttårsdag. Dette var dagen unge Anderson offisielt ble Liverpool-spiller etter sin usedvanlig lange ”prøveperiode”.
17-åringen har trent på Melwood i flere måneder, og har kamper både for klubbens reservelag og juniorlag.
- Det var en herlig følelse å skrive under for Liverpool på permanent basis, forteller det talentfulle midtbanespilleren til Liverpools hjemmeside.
- Det er en drøm som blir realisert. Jeg var ikke Liverpool-supporter som gutt, men å signere for de regjerende mestrene i Europa er en drøm, og jeg kunne ikke si nei til en slik sjanse.
Anderson kan spille både på høyre- og venstreflanken, og selv trekker han frem hurtigheten som sin fremste styrke.
- Jeg elsker hvert minutt i denne klubben. Det har vært stort, og jeg håper det fortsetter slik lenge. Mitt mål er å finne meg til rette, og prøve å bli så god som mulig. Det endelige målet må være å kunne etablere meg på klubbens førstelag en gang i fremtiden.
- Jeg vet John Barnes var en populær ving i denne klubben, og selv om han hadde sin storhetstid før min tid, og at jeg således ikke kan huske han spille, har jeg hørt at han var temmelig spesiell. Det er en slik spiller jeg håper på å bli, avslutter Anderson.
Luton-manageren tror faktisk at dette er et perfekt tidspunkt for hans mannskap til å møte Liverpool. Han gjorde mål for Luton da de slo de røde ut av FA-cupen i 3.runde for 19 år siden, og nå satser 40-åringen på at hans lag skal klare å kopiere den bragden.
- Alle snakker om Burtons kamp mot Manchester United, men ingen kan komme å fortelle meg at det er noen større kamp enn Luton mot Liverpool i helgen. Folk bør ikke glemme at Liverpool er regjerende mestere i Europa, sier Newell.
- Det er utrolig å tenke på at jeg er manager for samme klubb som jeg spilte for da jeg var med på å slå Liverpool ut av FA-cupen for nærmere 20 år siden. Jeg husker de tre kampene meget godt. Vi spilte 0-0 her nede i den første kampen, og så ble det samme resultat i returen på Anfield. Da visste vi at vi ville være i stand til å slå dem på kunstgresset på Kenilworth Road i den tredje kampen. Liverpool likte ikke å spille på det harde, syntetiske underlaget, og vi vant.
- Nå fortjente vi å trekke Liverpool igjen. I mine to og et halvt år som manager her har vi ikke hatt en eneste spennende motstander i FA-cupen. Det har alltid vært vanskelige, men lite glamorøse, kamper.
Mike Newell tilbrakte seks år i Liverpools rekker som guttespiller, men ble frigitt i 1983. Han spilte også aktivt på seniornivå for Leicester, Everton og Blackburn i tillegg til Luton. Totalt gjorde han ni mål mot Liverpool.
Newell insisterer på at han ikke bærer nag til Liverpool fordi om klubben ikke skrev profesjonell kontrakt med han.
- Det kom ikke som noe sjokk at jeg ble frigitt av Liverpool. De hadde noen gode, unge spillere den gangen, og hadde penger å bruke på klassespillere. Jeg tror faktisk det var det beste som kunne skje, at jeg ble frigitt. Dermed fikk jeg spille ligafotball på toppnivå.
- Selv om Liverpool vant Champions League i fjor, vil alle Liverpool-supportere fortelle deg at det er ligamesterskapet de virkelig ønsker. De har ikke vunnet Premier League etter at denne startet opp i 1992. Men Benitez har kjøpt seg den tiden han trenger ved å vinne Champions League, og nå er han også i stand til å hente de spillerne han vil ha.
Luton kommer for øvrig trolig til å savne Rowan Vine med en hamstring-skade i morgen.
- Vi har en sjanse til å vinne denne kampen. Vi er ikke noe amatørlag, og vi tror vi kan vinne. Jeg har hatt noen store øyeblikk mot Liverpool som spiller. I 1986 gjorde jeg hat-trick mot dem for Luton da vi vant 4-1 i gode, gamle 1.divisjon også, avslutter Luton-manageren.
Anderson om drømme-overgangen
Paul Anderson fra Hull ble teknisk sett den første nye spilleren på Anfield i 2006. Han har riktignok spilt for Liverpools reservelag flere ganger allerede, men de siste formalitetene kunne ikke ordnes før transfervinduet åpnet igjen 1.nyttårsdag. Dette var dagen unge Anderson offisielt ble Liverpool-spiller etter sin usedvanlig lange ”prøveperiode”.
17-åringen har trent på Melwood i flere måneder, og har kamper både for klubbens reservelag og juniorlag.
- Det var en herlig følelse å skrive under for Liverpool på permanent basis, forteller det talentfulle midtbanespilleren til Liverpools hjemmeside.
- Det er en drøm som blir realisert. Jeg var ikke Liverpool-supporter som gutt, men å signere for de regjerende mestrene i Europa er en drøm, og jeg kunne ikke si nei til en slik sjanse.
Anderson kan spille både på høyre- og venstreflanken, og selv trekker han frem hurtigheten som sin fremste styrke.
- Jeg elsker hvert minutt i denne klubben. Det har vært stort, og jeg håper det fortsetter slik lenge. Mitt mål er å finne meg til rette, og prøve å bli så god som mulig. Det endelige målet må være å kunne etablere meg på klubbens førstelag en gang i fremtiden.
- Jeg vet John Barnes var en populær ving i denne klubben, og selv om han hadde sin storhetstid før min tid, og at jeg således ikke kan huske han spille, har jeg hørt at han var temmelig spesiell. Det er en slik spiller jeg håper på å bli, avslutter Anderson.