Nå vil Gerrard vinne ligaen

Etter å ha løftet Champions League-trofeet i fjor og FA-cupen i år, og blitt kåret til banens beste spiller i begge finalene, ønsker Liverpool-kaptein Steven Gerrard nå mer enn noe annet å vinne ligaen neste sesong.

- Grunnen til at vi har suksess i denne klubben, er at vi aldri hviler på laurbærene. Det vil ikke bli annerledes denne gangen. Vi er sultne på mer suksess, bedyrer Liverpools store stjerne i et intervju med Liverpool Echo.

- Vi vet vi vil være kapable til å kjempe om ligatittelen til neste sesongen, og det vil være målet vårt å vinne Premier League. Jo flere trofeer du vinner, jo flere ønsker du. Vi kommer til å gi alt for å bli seriemestre neste år, legger han til.

- Det var først når jeg våknet opp søndag morgen at jeg egentlig skjønte hva som hadde skjedd lørdag. I løpet av gårsdagen fikk vi virkelig tid til å reflektere over hva vi har oppnådd. Det er vanskelig å sammenligne FA-cupseieren med seieren i Champions League, da sistnevnte jo er det ultimate du kan oppnå. Men jeg har alltid drømt om å løfte FA-cuptrofeet. Som engelskmann betyr det mye for meg å vinne akkurat det trofeet.

- Jeg fikk ikke ta med meg trofeet i senga denne gangen. Vi reiste rett hjem etter kampen, og hadde en seiersfest, så trofeet ble umiddelbart fraktet til Anfield. Det vil bli fint å se tilbake på denne kampen og disse scoringene igjen en gang i fremtiden.

Riise fikk revansje
TV-seerne fikk se en usedvanlig følelsesladet John Arne Riise like etter at han hadde gjort mål i straffekonkurransen i FA-cupfinalen. Tårene rant etter at sunnmøringen fikk revansje for straffemissen under tilsvarende omstendigheter i Istanbul.

- Jeg ba manageren om å få ta det fjerde straffesparket. Jeg ønsket revansje for missen i Istanbul. Den gikk inn på meg. Jeg var skadet da jeg tok straffesparket i Champions League finalen, og følte jeg ikke kunne bruke kraft slik jeg normalt gjør fra ellevemetersmerket. Jeg måtte plassere ballen, og Dida reddet. Det var et mareritt, selv om vi vant til slutt.

- Mot West Ham kunne jeg bruke kraft. Jeg vet det ikke var noe stort straffespark denne gangen heller, men et mål er et mål. Jeg skjøt hardt midt i mål, og ballen fløy inn i nettmaskene. Så snart jeg så at skuddet gikk i mål begynte tårene å renne. Følelsene ble veldig sterke, og nå fikk jeg endelig kvittet meg med marerittet fra Istanbul.