Podagra satte Kewell utenfor

Det var ikke lyskeskaden som satte Harry Kewell utenfor ettermiddagens kamp mot Italia, men podagra. Podagra er kanskje bedre kjent som urinsyregikt i stortåen.

Årsaken til at Harry Kewell hinket rundt på krykker mens Australia spilte 1/8-finale mot Italia var at han led av podagra. På norsk bedre kjent som urinsyregikt. 27-åringen ble stilt denne diagnosen allerede på lørdag, men dette ble holdt hemmelig av den australske lagledelsen helt frem til kampstart i håp om at flankespilleren skulle bli kvitt sykdommen.

- Harry har podagra i foten. Han har sterke smerter, og klarer ikke å gå på den. Derfor må han bruke krykker. Det var skuffende for oss at han ikke kunne spille, for vi kunne hatt nytte av å ha han på banen, bekreftet lagkamerat Scott Chipperfield til pressen etter at Socceroos røk ut for Italia etter en tvilsom straffeavgjørelse tre minutter på overtid.

Podagra er en svært smertefull form av leddbetennelse som oppstår fordi krystaller med urinsyre bygger seg opp i leddene. Det er mest vanlig at sykdommen oppstår i stortåen.

Australia-kaptein Mark Viduka avslørte etter kampen at man hadde ventet i det lengste med å ta en avgjørelse angående Kewell, i håp om at han kunne bli frisk nok til å spille.

- Vårt legeteam kunne fortelle at smertene gjerne forsvinner etter ett eller to døgn, så vi hadde et håp om at Harry skulle rekke kampen. Assistent-trener Graham Arnold fikk podragra mens vi var på treningsleir, og han var ok igjen etter 24 timer. Men da Harry våknet opp i dag morges slet han fortsatt med sterke smerter, uttalte han.

Meldingene om at Kewell hadde slitt med lyskeskaden han pådro seg i FA-cupfinalen mot West Ham i dagene etter Kroatia-kampen viste seg altså å være falske. Det er godt nytt for Liverpool. Baksiden av medaljen er at podagra ikke behøver å være en like uskyldig sykdom som det kan synes ved første øyekast.

Hva er podagra?
Urinsyre er sluttproduktet i proteinstoffskiftet. Normalt utskilles urinsyre gjennom nyrene, men hvis mengden er større enn nyrene klarer å kvitte seg med, samles urinsyre i nyrene og danner krystaller. Hvis slike krystaller dannes i leddene, fører det til betennelse i og omkring leddene. I noen tilfeller dannes krystaller i nyrene og blir til nyrestein.

Urinsyregikt kan oppstå når mengden av urinsyre i kroppen øker eller nyrenes evne til å utskille urinsyre minsker. Urinsyre som samler seg i leddene, kan føre til at de blir betenkte og nerveendene blir irriterte. Det volder intens smerte. Urinsyre som samler seg i nyrene, kan føre til nyresvikt.

Hovedsymptomet på urinsyregikt er sterke smerter i enkelte ledd. Både knærne og albueleddene kan angripes, men det vanligste er gikt i innerste ledd av en stortå, såkalt portvinstå eller podagra.

Smertene kommer som regel plutselig, men de som har hatt sykdommen i lang tid, får ofte et forvarsel. Like etter de første symptomene hovner det angrepne leddet opp, og huden over blir rød. Leddet blir svært ømt, og selv tyngden av sengeklær over føttene gjør intenst vondt. Vanligvis får pasienten også feber opptil 38,5 grader celsius.

Det første giktanfallet rammer som oftest bare ett ledd og varer i et par dager. En del mennesker får ikke noe nytt anfall, men som regel følger det flere etter det første. I begynnelsen er det langt mellom anfallene, kanskje flere måneder eller år. I beste fall kan sykdommen gå tilbake av seg selv, men den kan også utvikle seg til å bli kronisk, så giktanfallene kommer stadig tettere og angriper stadig flere ledd. Leddene kan da få varige skader, bli deformerte og gi stadige smerter. Også huden over dem kan skades, bli tørr og flasse av. I alvorlige tilfeller opptrer også nyreskader.

Etter det første anfallet blir pasienter rådet til å legge om kostholdet, så det dannes mindre urinsyre i kroppen. Man bør unngå å spise innmat som inneholder mye urinsyre og ikke drikke alkohol, siden alkohol hemmer utskillelsen av urinsyre. Derimot bør man drikke store mengder vann.