Drømmer om ny kontrakt og managerjobb

Jamie Carragher drømmer om bli Liverpool-manager en gang i fremtiden, og håper å utfordre Manchester Uniteds Alex Ferguson. 30-åringen har vært 12 år på Anfield, og er en av publikumsfavorittene. Liverpool har ikke vunnet ligatittelen siden 1990, og Carragher håper snart at de røde går til topps. Han innrømmer likevel at det vil være større å vinne ligaen som manager enn som spiller.
- Det ville være en større prestasjon som manager fordi det ville ha kommet etter mine beslutninger, sier Carragher Brian Reade i Daily Mirror.

- Det er den største drømmen til en fotballmann å gjøre det bedre enn Ferguson fordi han er mesteren.

- Jeg bare håper at han holder på lenge nok til at han venter på meg.

- Jeg har større respekt for Ferguson enn noen annen innen fotballen.

Carraghers kontrakt med Liverpool utløper sommeren 2011, men ønsker å forlenge den.
- Jeg har tre år igjen av min kontrakt, og jeg ønsker å spille 50 kamper i sesongen.

- Det er konkurranse om plassen min. Jeg er forberedt på å kjempe om den fordi jeg har kjempet hele mitt liv.

- Det vil alltid finnes teknisk bedre spillere enn meg, men de vil ikke kunne måle seg med min lidenskap og pågangsmot.  Jeg vil kjempe for en ny kontrakt etter dette. Jeg vil da være fornøyd med å akseptere 25 kamper i sesongen.

Jamie Carragher ble i barndommen og tenårene sett på som "Biggest Blue in Bootle", men nå ønsker han å slå Everton mer enn noen annet lag.
- Det er verre å tape derbyet enn å tape noen andre kamper. Min lidenskap har gått i sirkel. Jeg ble innhentet på sesongens første dag da Blackburn scoret et sent vinnermål på Goodison. Vi var klare til kamp mot Sunderland, og det ga meg et stort løft.

Da han som 11-åring opplevde at Michael Thomas scoret med kampens siste spark på ballen og sikret Arsenal ligagullet på Anfield i 1989, feiret han på en pub i Bootle hvor det ble skrevet: "Thank You Arsenal".
- Jeg var en total Everton-fanatiker i min barndom og tenårene. Everton styrte livet mitt og dominerte mine tanker 24/7. Jeg reiste bort til kamper, fulgte dem over hele Europa og på midten av 80-tallet dro jeg til Wembley så ofte at jeg begynte å føle meg som Alton Towers.

- Når jeg snakker om Everton, sier jeg fremdeles "vi". Selv da jeg spilte for Liverpools reservelag, ønsket jeg at Evertons førstelag skulle vinne derbyet hver gang.

Han har fått gradvis større følelser for de røde ettersom han har etablert seg på førstelaget, men en spesiell hendelse gjorde at han tok mer og mer avstand fra de blå. I januar 1999 hadde Liverpool kastet bort ledelsen på Old Trafford, og var slått ut av FA-cupen med to sene mål. Han gikk på sin lokale pub i Bootle, The Chaucer, etter kampen. Han forventet litt medfølelse, men fikk det stikk motsatte.
- Jeg var utslitt og demoralisert den dagen, og gode venner tenkte seg ikke om to ganger da de behandlet meg som en annen "skitten Kopite".

- Og det var det for meg. Jeg kunne ikke klare det mer. Personer som jeg trodde var glad i meg, ville ha moro på min bekostning. Jeg vendte meg om og gikk.

- De hadde ikke gjort noe galt. De hadde bare vært seg selv, og de er fremdeles mine venner. Men det var over. Da jeg gikk ut av den puben, snudde jeg ryggen til Everton for godt.

Enhver tvil han har hatt om å bli rød forsvant etter Merseyside-derbyer der Steven Gerrard og Robbie Fowler ble utsatt for ukvemsord.
- Jeg hater at de synger om Steven og hans familie. Det er avskyelig, og går langt over den type småmobbing som er akseptablet i livet, ikke bare innen fotballen.

Robbie Fowler fikk også høre slike tilrop som virkelig såret han og hans familie.
- Jeg sier ikke at Liverpool-fansen er uskyldige. Det er de ikke. Dr kommer med tilrop i kampene mot våre rivaler også. Men det er over når kampen er over.

- Evertonians sprer løgnene rundt om i gatene i Liverpool, og synger dem uansett om de møter oss, Reading eller Portsmouth.

- Jeg hører det på fjernsyn når de spiller borte i Europa, og jeg tror det kan være min familie de sang om."

Carragher har mer grunn enn de fleste spillere til å kreve respekt for familien. Da hans mor Paula ble gravid med ham, ble hun fortalt at han hadde ryggmargsbrokk og gitt mulighet til en abort.  Den trofaste katolikkvinnen nektet, og kjærligheten hun viste synes Jamie er rørende den dag i dag.
- Hun var villig til å oppfostre et funksjonshemmet barn. Hun var forberedt på å ofre sitt liv for meg. Jeg skylder alt jeg har gjort i løpet av de siste 30 årene for den beslutningen.