Hillsborough: Tidenes cover-up

Peter Hooton var på Hillsborough i 1989 og er en av mange overlevende som i ettertid har hatt problemer med å snakke om det som skjedde i Sheffield.

Musikeren fra "The Farm" er ikke i tvil om at det som skjedde i dagene og ukene etter kampen var Englands verste "cover-up". 

- 80-tallet ble på mange måter avsluttet med Hillsborough-tragedien i 1989. Du var på kampen. Hvordan har tragedien påvirket deg?

- Ganske dramatisk faktisk. Jeg tror det gikk minst 10 år før jeg klarte å snakke så mye om det som skjedde den dagen. Den dag i dag har jeg problemer med å akseptere at vi mistet 96 av våre supportere på Leppings Lane under de omstendighetene. Vi kom inn rett ved avspark og var ganske fornøyd med at politiet hadde åpent portene. Jeg var nesten sikker på at noen kom til å dø i trengselen utenfor. Inne på banen husker jeg et forsøk fra Peter Beardsley treffe tverrliggeren. Hvis det hadde blitt mål kunne faktisk enda flere ha omkommet med tanke på hva som var i ferd med å skje nettopp bak det målet. Bare seks minutter ut i kampen ble den jo blåst av. Ingen av oss visste helt hva som var skjedd eller i ferd med å skje. Det mest bemerkelsesmessig jeg la merke til var at det kom masse politifolk og stilte seg på en lang rekke midt på banen. De ble stående der en halvtime. Til slutt gikk jeg ut på banen og spurte hva som skjedde og hvorfor de stod der? Svaret var at de fryktet at Liverpoolsupporterne skulle storme banen. Politifolkene pratet og spøkte sammen. De hadde ingen anelse om hva som var realitetene rundt dem. Det var heller ikke ambulansepersonell å se. Derfor måtte supporterne ta saken i egne hender. Reklameskilt ble brukt som bårer og folk ble etter hvert fraktet ut på banen. De som kunne førstehjelp gjorde sitt beste med munn-til-munn og lignende. Jeg så dette med egne øyner. Supporterne var mer organiserte enn myndighetene. Det var noen helt uvirkelige timer. Jeg gikk bare rundt som i en døs og maktet ikke å skjønne omfanget. Jeg så de skadede, jeg så kroppene som lå på bakken. Likevel trodde jeg bare de var bevisstløse. Det kunne ikke være døde. Virkeligheten var ikke slik. Ikke på en fotballkamp. Etter hvert skjønte jeg at noe var forferdelig galt. Politiet var etter hvert begynt å konsentrere seg om å ta seg av supporterne, men bortsett fra basiskunnskaper om livredning var det lite de også kunne gjøre. Jeg så mennesker som bare lå der. Døde? Det var nesten umulig å ta innover seg. Da øynene mine plutselig fanget inn Leppings Lane og jeg så alle de bøyde "barriers" innså jeg at folk måtte ha dødd. Hvor var ambulansene? Hvorfor ble det ikke gitt mer medisinsk hjelp? De eneste heltene den dagen var supporterne selv. Supporterne hjalp hverandre. De tok ansvar så langt det kunne gjøres. Det jeg så den dagen var helter i rødt og hvitt. Med tanke på det som kom i The Sun noen dager senere, var det faktisk en dobbelt fornærmelse ovenfor supporterne som overlevde. Ikke bare ble de fornærmet med grove beskyldninger, i en av Englands verste cover-up saker, det er min hellige overbevisning, men den jobben de gjorde og måten de tok kommandoen på når myndighetene sviktet, ble totalt neglisjert. Det andre store sjokket den dagen kom i bilen hjem da vi hørte på radioen at først 30 ble bekreftet døde, deretter 50 og 75. Vi satt der i fullstendig taushet. På mange måter har ikke verden blitt den samme igjen for meg.

- Hva tror du er mest sårt for familiene som mistet sine? Det faktum at så mange døde eller at ingen til denne dag har blitt straffet for det?

- Jeg tror folk flest fortsatt er bitre fordi så mange uskyldige døde. Etter Heysel måtte både toppfolk i politiet og i belgisk FA i fengsel etter det som skjedde. Vi lever imidlertid i et land hvor myndighetene har tradisjoner for å "rydde opp" på sin måte. Jeg tror folk flest i dag anerkjenner at det ble satt i gang en stor kampanje for å hvitvaske de skyldige. Det kan knapt nok kalles en konspirasjonsteori. Ikke glem hvem som satt med den politiske makten. Dette gikk uten tvil helt til topps. Det passet myndighetene agenda på den tiden - de skadelidende ble fotballsupportere og folk i Liverpool. For å gå tilbake til spørsmålet ditt tror jeg faktisk det alle fortsatt vil ha er sannheten. Sannheten bak hele politioperasjonen på Hillsborough den dagen og hva som skjedde i dagene som fulgte. Hvordan kan noe slikt skje uten at myndighetene klarer å plassere ansvaret? Når så mange feil blir gjort og granskningsrapporten er så klar og tydelig på alle punkter, hvorfor blir ingen holdt ansvarlige? La meg si det slik: Hvis det har vært bare en liten mulighet til å plassere skylden på supporterne, vet vi alle hva som hadde skjedd. Alle vet og har sett fra TV-bildene fra Hillsborough at politiet mistet helt kontrollen og lenge var handlingslammet. Det å lede en slik kamp er et stort og viktig ansvar. Hvis du gjør feil og tabber på det nivået, under slike omstendigheter, og med et så fatalt resultat, er det helt avskyelig at ingen blir holdt ansvarlig. Men igjen, dette har vi sett skje tidligere i britisk historie. Dette var bare nok en skamplett i rekken. Vi husker "Birmingham Six" hvor ikke engang IRA-folk i samme fengsel anerkjente dem som sine egne og "Guildford Four" - en lignende sak der en IRA-bombe ble sprengt og alle uskyldig dømt.