Shanks hedres i pausen

En rekke spillere fra storlagene til Bill Shankly på 60- og 70-tallet vil være med å hylle managerlegenden i pausen mot Wigan. Tommy Smith og Ronnie Moran minnes skotten.

Tre dager før det er 50 år siden Bill Shankly for første gang ledet sitt lag som manager for LFC vil klubben hylle skaperen av det moderne Liverpool.

Femten av stjernespillerne fra de to storlagene som Bill skapte først på 60-tallet og siden et nytt lag i første halvdel av 70-årene, vil bli introdusert i pausen under onsdagens kamp mot Wigan, sammen med ni medlemmer av familien til Shankly. Det vil også bli en mosaikk på The Kop. Dette til tonene av "Amazing Grace", favoritthymnen til Shanks.

- Det er noe vi burde gjøre hver uke, sier Tommy Smith til Liverpool. Han var kaptein da Liverpool vant liga og UEFA-Cup under Bill Shankly i 1972/73. Han vil være ute på det grønne gresset sammen med andre legender som Tommy Lawrence, Roger Hunt, Ian St. John, Gerry Byrne, Ron Yeats, Chris Lawler, Willie Stevenson, Geoff Strong, Ronnie Moran, Kevin Keegan, Phil Thompson, Steve Heighway, Gordon Milne og også et familiemedlem til avdøde Emlyn Hughes.

- Det var utrolig hvor fort Shankly snudde opp ned på ting i Liverpool Football Club og jeg kan ikke huske noe lag som har vunnet så mye som vi gjorde i løpet av så kort tid.

- Shanks er det største manageren fotballen noen gang har produsert og det å komme sammen å gjøre ære på ham er noe alle som spilte under ham føler oss privilegert i å få være med på. Det vil være fantastisk å gå ut på Anfield sammen med så mange store spillere fra fortiden, og som også er gode venner.

- Hvordan kan jeg glemme den første kampen til Bill?, svarer Ronnie Moran da han blir minnet om kampen for snart 50 år siden.

- Jeg spilte i kampen mot Cardiff hjemme, som vi tapte 4-0.

- Da jeg gikk av banen sammen med Alan A'Court kan jeg huske at nevnte for ham, "jeg undrer på hva som vil skje nå, jeg vedder på at vi får en overhøvling".

- Men Bill var ikke slik. Den eneste gangen jeg så ham virkelig sint var da en av journalistene hadde skrevet noe i Echo som ikke var korrekt. Det skjedde imidlertid aldri i garderoben. Du kunne se når han var sint, men han kastet ikke tekopper rundt seg.

- Jeg var nær 26 år da Bill kom, og jeg spilte mange kamper under ham. Den siste var i semifinalen i Serievinnercupen mot Milan, da vi ble utsatt for juks. Jeg spilte hjemmekampen som vi vant med 3-1, før vi ble slått 3-0 borte hvor to av målene ikke skulle vært godkjent.

- Jeg hadde vært ute av laget en stund siden de fortsatte å vinne, etter at Chris Lawler var kommet inn som høyreback og Gerry Byrne ble flyttet over til venstre.

- Jeg ble kalt inn til Bill etter sesongen. På den tiden fikk vi ny kontrakt hvert år, og selv om jeg ikke hadde gjort noe galt forventet at han kom til å si at min tid var over.

- Bill spurte meg om jeg ønsket å arbeide med ungguttene. Jeg hadde hørt rykter om at et par klubber ønsket meg, Brighton var en av dem, men jeg var gift og ønsket ikke å flytte.

- Bill hadde sett meg arbeide med juniorene, som han likte å ta en kamp sammen med etter trening.

- Det var ikke noe annerledes å arbeide for ham som spiller eller som en av trenerstaben. Det var aldri noen krangling mellom manager og trenere. Bill var ikke slik, selv om han samtidig utvilsomt var sjefen. Vi hadde alltid møter, Bill , Bob Paisley, Joe Fagan og meg selv. Shanks ville alltid lytte til oss, før han tok den endelige avgjørelsen selv.

- Jeg har alltid sagt at han gjorde Liverpool til hva det er i dag. Han revolusjonerte klubben, Bill startet det hele.