Klar til å kjempe videre
Jay Spearing måtte sone karantene på verst tenkelig tidspunkt, da han hadde muligheten til å få spille regelmessig. Scouseren er imidlertid ikke den som gir opp med det første.
Med Lucas og Steven Gerrard skadet var Jay Spearing inne på startoppstillingen til bortekampen mot Fulham. Det var ikke bare hans første ligakamp fra avspark denne sesongen, men en reell mulighet til å få spille regelmessig på den sentrale midtbanen framover. Et direkte rødt kort på Craven Cottage, et omdiskutert sådan, sørget imidlertid for tre kampers karantene og Jay ute i kampene fram til jul. Med Gerrard forhåpentligvis snart tilbake fra skade, med Jordan Henderson og Charlie Adam i god form på den sentrale midtbanen, og kanskje også muligheten for at Kenny Dalglish henter inn en midtbanespiller til i januar, kan veien straks synes å være lang igjen for Jay Spearing. Han har likevel ingen planer om å kaste inn håndkleet.
- Kenny har gitt meg mye selvtillit og vist forståelse for at unge lokale gutter som meg behøver å få en sjanse, sier Spearing til LFC Magazine. – Men halvparten dreier seg også om meg selv, hvor mye innsats jeg viser dag inn, dag ut. Det er mye som skjer på trening som folk ikke ser.
- Den klubben som jeg er i, den er enorm på verdensbasis og eierne har kommet inn og vist at de vil støtte manageren. En klubb på en slik størrelse vil alltid tiltrekke seg store spillere, fortsetter Jay om muligheten til at det kan komme ytterligere forsterkninger inn.
- Det har alltid vært min drøm om å spille hver uke. Det er derfor opp til meg å vise manageren daglig at når transfervinduet åpner og han har penger å bruke, da vil han se på min posisjon og tenke, «det vil ikke være nødvendig å handle noen der, hvor vi er bra besatt».
- Det er slik jeg er blitt oppdratt, da du får ikke mye ut av livet uten å arbeide hardt. Faren min sa til meg at jeg skulle ta hver dag som den kommer og bevise hver dag at jeg er bedre enn dagen før. Den eneste måten jeg ville få spille kamper på var ved å arbeide hardere enn noen andre på trening. Ikke nødvendigvis vise at jeg var bedre enn alle andre, men at jeg kunne være med å konkurrere om en plass, ikke bli skremt og vise at jeg var klar til kamp.