- Jeg ønsker å bli lenge i Liverpool

Suarez har gjort et langt intervju med Daily Mail, der han svarer på det meste rundt sin Liverpool-karriere.

- Jeg sover godt hver eneste natt. Jeg bekymrer meg ikke over alt folk sier. Jeg bryr meg ikke om hva folk utenfor Liverpool mener om meg, sier uruguayaneren.

- Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor jeg ble utestengt for åtte kamper i fjor, men slik er fotballen. Det tilhører fortiden nå. Jeg har kjempet hardt for å nå dit jeg er i dag, og det eneste jeg bryr meg om er å spille fotball for Liverpool, fortsetter han.

Han bryr seg heller ikke om at John Terry fikk bare halvparten så lang straff som ham selv for samme forseelse.

- Det er to ulike situasjoner. Terry er Terry og Suarez er Suarez. Det er ulike saker, og jeg har aldri brydd meg om Terry-saken.

Suarez blir ofte beskyldt for å falle lett i straffefeltet, og i intervjuet forklarer han hvorfor det skjer.

- Av og til står du inne i feltet, og noen kommer flyvende inn i en takling, så du flytter beina dine eller faller for ikke å komme i veien, da du er redd for å bli truffet. Hadde jeg bare stått der ville dommeren sett forseelsen, men jeg hadde risikert å pådra meg en alvorlig skade. Derfor forteller av og til instinktet meg at du må falle. Det er et instinkt som slår inn i brøkdelen av et sekund, og ikke en overveid handling du gjør ute på banen. Jeg liker selvsagt ikke at folk går rundt og sier at «denne fyren kaster seg bare ned».

Suarez feiret sin første scoring mot Everton i høst med å kaste seg ned foran Everton-manager David Moyes etter at sistnevnte hadde beskyldt Suarez for konstant å filme.

- Everton var en spesiell sak, for Everton-manageren gikk ut og snakket om meg før kampen, og hevdet at folk som meg får supportere til å slutte å gå på fotballkamper. Så, i kampen, var det Everton-kapteinen som filmet. Så av og til er det bedre å holde kjeft. Moyes kan snakke om meg om han kjenner meg, eller i det minste vente til etter kampen. Før kampen er det ikke greit.

- Det som betyr noe for meg er min familie, spille for Liverpool, Liverpool-fansen og laget. Alt annet som foregår er ikke mitt problem. Jeg leser ikke avisene eller ser TV. Hver eneste gang motstandernes supportere buer på meg eller synger noe om meg, gir det meg bare mer selvtillit til å fortsette å spille. Jeg har blitt buet på både i Holland og Uruguay. Som profesjonell fotballspiller må du være tykkhudet, og bare bli vant til slikt. Akkurat nå er jeg i en klubb jeg virkelig ønsket å spille for, og jeg trives virkelig ute på banen. Jeg kjempet i lang tid for å komme hit, og jeg er glad for at klubben anerkjenner mine prestasjoner, noe som er det eneste som betyr noe for meg.

- Når vi spiller på bortebane vet jeg at buingen vil komme. Men jeg vet også at dersom de buer på meg, er det ikke bare for noe jeg angivelig skal ha gjort, men også fordi de er redd meg, for de vet at jeg er en spiller som er en trussel for deres lag. Derfor prøver de å få meg til å miste fatningen og ikke prestere i kampen. Jeg tillater aldri at det skjer.

- Når det gjelder å kaste seg ned, så forsøker jeg å endre meg på det punktet, og unngå det, for jeg vet at fotballen er annerledes her, og at det samtidig vil være til hjelp for meg. Jeg har diskutert dette med begge managerne jeg har spilt under i Liverpool, Kenny Dalglish og Brendan Rodgers. Kenny sa også til meg at jeg ikke måtte protestere så mye, og at jeg skulle fokusere mer på å spille fotball, og at jeg har mange kvaliteter så jeg skulle glemme dommerne. Og Brendan har også fortalt meg en del ting for å hjelpe meg til å bli bedre.

- Min kone sier hele tiden at folk må tro jeg oppfører meg sprøtt hjemme også, men det er ikke tilfelle. Utenfor banen er jeg langt unna slik jeg er på banen. Lidenskapen jeg har for fotball er unik. Jeg har alltid uttrykt meg på denne måten, gjennom måten jeg spiller på, og jeg forstår også at jeg må forandre meg. Det er ikke hyggelig å konstant rope og klage. Det er ikke hyggelig at publikum og barn ser det, og det er ikke hyggelig for meg heller. Jeg forstår det, og jeg mener jeg har skjerpet meg og forandret meg litt på det punktet de siste månedene.

- Men det er veldig vanskelig å forandre seg over natten, på grunn av den lidenskapen du føler ute på banen. Og jeg hater å tape, og jeg gir aldri opp en ball. Dersom ballen er på vei over linja for eksempel, gir jeg aldri opp dersom jeg tror jeg har den minste sjanse til å nå den. Det er lidenskapen du føler ute på banen som gjør dette.

- Som guttunge spilte jeg på gata. Du måtte ha store ambisjoner, vilje og styrke for å spille, og det er hva som har formet hvordan jeg opptrer på banen. Noen barn får ting veldig enkelt her i livet. De mangler ikke noe. Foreldrene deres hjelper dem, og når de er 18 år gamle har de allerede sine egne biler. Slik er det ikke i Uruguay. Du må jobbe veldig hardt i mange år. Selv om foreldrene dine hjelper deg med å skaffe deg en bil, må du jobbe og kjempe veldig hardt, og vise store ambisjoner og sult for å nå langt. Slik er det ikke her.

- Både her og i Holland har jeg sett unge spillere som kommer opp på førstelaget, og de har allerede dyre biler som 18-åringer, noe jeg synes er utrolig. Når jeg spilte i Uruguay pleide klubben å låne meg en bil, og det var ikke før jeg flyttet til Holland når jeg var 20 år, og så kom til Ajax, at jeg fikk råd til å kjøpe meg en bil selv.

- Som 14-åring var jeg på ville veier. Jeg gikk ut om kvelden, likte ikke å studere og var ikke dedikert til fotballen. Jeg hadde en del folk rundt meg som hadde dårlig innflytelse på meg som guttunge. Alt forandret seg når jeg møtte Sofia, som nå er min kone. Hun betød veldig mye for meg, for hun styrte meg i riktig retning igjen.

- Mens jeg var singel gikk jeg ut om kveldene, men når jeg fikk kjæreste gikk vi alltid hjem til henne om kvelden, så jeg ble mye roligere. Det er hva alt dreier seg om. De dagligdagse rutinene. Sofia fortalte meg at jeg måtte studere og fokusere på mitt fotballtalent, og glemme alt annet.

- Jeg er den som er ute på banen, men jeg ville trolig ikke blitt fotballspiller om hun ikke hadde hjulpet meg med å forandre livet mitt. Da jeg møtte henne fikk jeg ikke spilletid for Nacional. Jeg satt på benken, og folk sa jeg måtte finne meg en ny klubb. Det var imidlertid et par stykker som mente jeg skulle bli værende, og som hjalp meg til å få en ny sjanse. Og så møtte jeg min kone, og da ble alt forandret.

- Jeg er kanskje mer utspekulert enn de fleste spillere i Premier League. Mer vant til gatens lover enn de fleste. Det er veldig vanlig i Uruguay, akkurat som i Argentina. Du blir den du er på grunn av måten du vokste opp på som barn. Eksempelet som alle liker å trekke frem er handsen min i VM. Jeg tror alle spillere i verden ville ha stoppet den ballen. Det handler om å være litt utspekulert, og få overtaket. Dersom en spiller løper mot åpent mål synes det å være akseptabelt her at du kan meie ham ned og skade ham, men en viljehands er det ikke. Kulturene er veldig ulike.

Suarez skrev under en ny femårskontrakt med Liverpool i august.

- Det eneste jeg kan si er at jeg i mitt hode er her nå, og vil være her i mange år fremover. Min drøm og mitt ønske er å spille i Champions League og oppnå store ting med Liverpool. Dette er klubben jeg ønsket å spille for, og nå er jeg her. Jeg ønsker å bli her lenge.

- Klubbens tradisjoner og utrolige fans er grunner til dette, og vi håper at vi med tiden kan ta Liverpool tilbake dit klubben hører hjemme. Jeg måtte også vente på å spille Champions League-fotball med Ajax, men så fikk jeg muligheten til det. Nå håper jeg det samme skjer i Liverpool.