I rødt rampelys
Jamie Carragher forteller om det presset han lever under som lokal spiller for Liverpool. Scouseren trives med å arbeide under Brendan Rodgers.
- Det kan være vanskelig, spesielt i de siste årene hvor det ikke har gått så bra, forklarer Carra til Daily Mail om det å spille for Liverpool FC. – Det er stort når du vinner, da er det fantastisk.
Midtstopperen har spilt over 700 ganger for de røde fra Anfield, og vunnet Champions League, to ganger i FA-Cupen, UEFA-Cup og tre ganger i Ligacupen, men aldri fått være med å vinne ligaen.
- Hvis du ikke vinner er det hva du tenker på med en gang du våkner om morgenen og det siste du tenker på før du legger deg. Folk sier «Liker du å vinne?», men noen ganger har du vunnet en kamp og du bare er glad for at du slipper følelsen du har etter et tap.
- Når du spiller for en stor klubb, da forventes det at du vinner. Det er ikke så mye om at pressen slakter deg, mer enn lettelse over at du ikke har en dårlig følelse i dagevis.
- Når jeg en dag ser tilbake kan jeg si, «Det var glimrende, det var stort», men når du er en lokal spiller er det å spille for Liverpool så intenst. Det er heller ikke bare på kampdager, men hver eneste dag.
- Jeg har vært en av hjørnestenene i et Liverpool som har vunnet i Europa og vunnet en trippel av cuptriumfer, og jeg har spilt for det samme laget hele mitt liv. Jeg er likevel trolig misunnelig på Ryan Giggs og Paul Scholes og deres titler og E-Cuper.
- Jeg skulle ha elsket å vinne ligaen for Liverpool, men vi var vel aldri helt gode nok? Vi kastet det aldri bort, det var alltid noen som var bedre enn oss.
- Jeg liker å arbeide sammen med ham, sier Carragher om sin siste manager Brendan Rodgers. – Treningene har vært glimrende. Brendan er ypperlig til å kommunisere og til å ha kontakt med spillerne.
- Hvis folk sier at «du kan bare takle eller du er en stor leder eller personlig», da blir jeg frustrert. Jeg er ingen Xabi Alonso, men jeg kan spille fotball. Jeg kan slå en pasning. Jeg har gjort det hele livet, å spille ut fra forsvaret.
- Da du var gutt forstod du ikke helt hva som hadde skjedd, svarer Jamie om Hillsborough. – Etter hvert som du vokser opp forstår du mer og når du selv får barn og hører historier fra etterlatte som sier, «Jeg sendte mitt barn avsted den morgenen og det kom aldri hjem igjen», da går det opp for deg.
- Selv om en får rettferdighet, vil du aldri komme over noe slikt.