Intervju med Comolli

Dette er noe av hva Comolli svarte på:

Om sin rolle som fotballdirektør/sportsdirektør:
- Jeg vil hevde at dette er noe som fungerer, også i England. En kan se på klubber som West Bromwich, Reading og Manchester City hvor en kan vise til gode resultater med en fotballdirektør. Det kan være vanskelig i en stor klubb, hvor det er store krav til resultater, men en kan se hva vi gjorde i Spurs og jeg tror fansen nå er fornøyd med hva de ser ute på banen.

Prinsippet Moneyball og fotball:
- Jeg mener at Moneyball har mange prinsipper som en også kan bruke i fotball. Det går ikke minst på å skaffe data som kan analysere en spiller. Det er imidlertid umulig helt å kunne forutse hvordan et spillerkjøp vil kunne fungere. En spiller kan ha høye tall, men de vil for eksempel ikke kunne vise hans innstilling, hans evne til å gjøre riktige løp etc. Baseball er ikke en lagsport slik som fotball, og en må ta hensyn til hvilken filosofi en fotballtrener har. En kan ikke bare basere seg på data, med må blande det med vanlig speiderarbeid.
- Vi kjøpte for eksempel to utespillere (ingen klubb nevnt) som hadde veldig positive tall. De var imidlertid ikke sterke nok mentalt til å tilpasse seg laget, de taklet ikke å komme fra en liten til en stor klubb. Jeg mener å ha sett at man i USA synes det er bra hvis man treffer godt med 50 prosent av sine kjøp, og jeg vil hevde at jeg har en bedre prosent enn det. Det er imidlertid mennesker vi snakker om og det vil alltid bli gjort feil.

Britiske spillere kontra utenlandske:
- Den vesentlige forskjellen vil jeg si er at britiske spillere er mer aggressive i sitt spill, og da tenker jeg først og fremst positivt. I taklinger, i avslutningssituasjoner. Hvis to spillere blir vurdert like gode, og en er britisk og en ikke britisk, vil jeg alltid velge den britiske.

Kvaliteter en ser etter:
- Hurtighet er noe en alltid ser etter, og det å skaffe seg plass på banen. Du har styrke, taklinger, utholdenhet, intelligens, og andre områder, men fart er alltid viktig. En posisjon hvor det ikke nødvendigvis er så viktig er defensiv midtbanespiller. Du har en spiller som Xabi Alonso, som jeg liker svært godt og som er utrolig intelligent taktisk, både med og uten ballen. Han er enestående til å ta de riktige avgjørelsene, men han er ikke en som har mye fart. Det har heller ikke Lucas, men han var en av de beste i sin posisjon før han ble skadet, og jeg er sikker på at han vil være det når han kommer tilbake igjen.
- Hvis en vurderer 1-10, vil en se etter spillere som kanskje har 8-9 i minimum to kategorier og 6-7 i noen andre kategorier. Hvis en ikke har bedre enn 6-7 på noe område, og kan være nede i 4-5 i andre, da vil en ikke ha et nivå for Champions League.

Kontrakter:
- Hvis du gir en spiller som er for eksempel 29 år en lang kontrakt, vil det være en dyr investering og ofte mer kostbart enn å kjøpe en ny spiller. Det gjelder for både små og store klubber. Samtidig må en respektere at andre ikke tenker på samme måte og har en annen filosofi. En må også vurdere hvem du skal kjøpe for, hva som er budsjettet og hva en forventer. Skal du ha en spiller som er fast på laget eller en spiller for troppen? Kanskje er det lettere å hente en spiller som er 29 år enn en som er 25 år. Chelsea kjøpte Raul Meireles for et høyt beløp som 29-åring, men noen ganger er det hva du trenger. Scott Parker var 30 år da Tottenham betalte £5M for ham, men det var en spiller de hadde behov for der og da. Det er viktig at du ikke binder deg for mye opp i faste prinsipper og si at «du kan aldri gjøre det».