Liverpool - Tottenham 0-0: Liverpools åttende uavgjorte kamp på Anfield.

Liverpool vant kampen om midtbanen, hadde mest ball i farlige soner, men evnet ikke å omsette dette i mål og mange målsjanser. Tottenham forsvarte seg godt, men var baktunge – og klarte i liten grad å etablere noe trykk fremover. Se taktisk analyse av Harald Riisnæs.

 

 

Formasjoner:

Liverpool kom noe overraskende i en 4-2-3-1 formasjon. Dalglish fant plass til Spearing sammen med Adam på midtbanen, foran disse spilte Gerrard i en mer offensiv rolle. Suarez var tilbake fra karantene, men startet på benken. Både Kuyt og Carroll har vist formstigning, og ble foretrukket som høyrekant og spiss. Bellamy var et mer selvskrevent valg til venstre. I Enriques fravær spilte Johnson  venstreback og Kelly høyreback.

Tottenham var nærmere 4-3-3 – med Livermore lavere enn Modric, men høyere enn Parker sentralt. Defensivt ble de ofte forvandlet til 4-1-4-1. Kranjcar startet på høyrekant, og trakk mye inn i banen offensivt. Adebayor var spiss, mens Bale vandret noe fra sin venstrekant. Dawson og King utgjorde denne gang bortelagets stopperpar. Det er ikke ofte et lag stiller uten sin manager, Redknapp kunne ikke nå kampen da flyet hans var innstilt fra London.

Kampen om initiativet:

Det var på forhånd spennende å spekulere i om begge lag ønsket å gå offensivt ut. Spurs gjorde så borte mot Manchester City, Liverpool har ikke for vane å legge seg bakpå hjemme på Anfield.

Allerede fra de første minuttene så vi helt klart ett offensivt og høyt pressende hjemmelag. Tottenham på sin side forsøkte også å bygge sitt eget spill, men fikk lite rom og tid til dette. De røde var aggressive, løp mye, og var over motstanderen tidlig. Modric startet i en forholdsvis høy posisjon, og var muligens tiltenkt en mer offensiv rolle. Livermore klarte dog ikke å involvere seg mye i spillet, mens Parker møtte lavt. Dermed sleit Tottenham med å finne gode pasningalternativer. Gerrard befant seg ofte rundt Parker, Adam støtet i Livermore, mens Spearing var nærmest Modric. For at Tottenham skulle evne å holde ballen i laget valgte Modric å møte lavere. Kroaten var god i pasningspillet og bommet ikke på en eneste pasning i første omgang. Spearing gjorde dog en god defensiv jobb, og fulgte når Modric møtte. Bildet under viser at Tottenham ikke klarte å spille opp Modric i farlige soner:

 

Istedet var det Liverpool som klarte å tilrive seg et overtak på midten. Charlie Adam gjorde en god kamp, og slo flest pasninger for hjemmelaget (traff på 60 av 69). Skotten var den klare vinner av duellen med Livermore. Liverpool hadde mest ball med 52% mot 48%, og ikke minst var ballen mest på Tottenhams banehalvdel (60%-40%).

Liverpool angrep bredt:

Liverpool er det laget i PL som slår flest innlegg. Ikke overraskende forsøkte de samme resept igjen. Bildet under er stoppet i en slik situasjon:

 

Vi ser at de røde har 5 spillere innenfor motstanderens 16-meter, og vi ser Tottenham forsvare seg med 6 (7) spillere i backrekka. Parker er nede som en tredje stopper, Livermore vikarierer for Walker, og begge kantene er nede. På denne måten var det lite rom for Carroll og de andre angriperne å finne. Bildet under viser at hjemmelaget slo 33 innlegg, og at ikke mer enn 8 traff medspiller:

 

 Legg merke til at mange av innleggene ble slått godt ut i banen, spesielt fra venstre – nesten ingen av disse kom fram til en medspiller. En naturlig forklaring her er at Liverpool hverken hadde en venstrebeint kant eller back. Dessuten gjorde både Livermore og Kranjcar en god defensiv jobb.

Få vellykkede målfarlige pasninger:

Ingen av lagene traff altså med mange innlegg. En annen forklaring på den målløse kampen var lagenes manglende evne til å spille seg frem sentralt. Tottenham var baktunge, Modric var lav og de evnet ikke å spille seg mye fremover i banen. Deres største sjanse kom på en overgang hvor Bale kom aleine med keeper. Illustrasjonen under viser vellykkede pasninger til spillere plassert på banens siste tredjedel:

Det er ikke vanskelig å legge merke til at det ofte stoppet foran motstanderens forsvar. Som vi ser slo Liverpool akkurat dobbelt så mange pasninger inn i offensiv sone enn det Tottenham gjorde.

Liverpool endret til 4-4-2:

Noe overraskende ventet Dalglish til det 66 minutt med å bytte inn Suarez. Noe av årsaken til dette kan være at han samtidig ønsket å gjøre en formasjonendring. Hadde han gått til 4-4-2 før, kunne Tottenham ha utnyttet sitt nummerere overtall sentralt til å tatt mer kontroll over kampen. Med 24 minutter igjen var Tottenham både slitne og spilt lave. Liverpool fortsatte dermed med initiativet i kampen selv om de var en mann mindre sentralt. Slik så lagene da ut på taktikktavla:

Det vil være feil å påstå at formasjonendringen endret kampbildet i særlig grad. Spurs gjorde ingen mottrekk. Det hadde vært interessant og visst hvordan kampen hadde utviklet seg om Liverpool hadde lagt om tidligere, med en mann mer fremme – og en mann mindre på midten. Det er altså ikke sikkert dette hadde gitt Liverpool en offensiv gevinst, og kanskje ville Modric kunnet motta ball høyere opp i banen?

Konklusjon:

Liverpool spilte Spurs lave, og kom igjen til en rekke innlegg. De evnet ikke å omsette dette i mål. Tottenham skapte minst, men hadde kampens største målsjanse ved Bale. Liverpool har fortsatt ikke tapt hjemme på Anfield – men står med 8 uavgjorte på 12 forsøk.


Vil du lese flere taktiske analyser - også av andre lag enn Liverpool - så sjekk ut www.fotballanalyse.com.

Du kan også like fotballanalyse.com på Facebook for å holde deg oppdatert. Trykk her for å gjøre det.