Sikter mot finaleplass

Jay Spearing vil kjempe hardt for å beholde posisjonen på sentral midtbane ut sesongen, men vet at han må løfte seg ytterligere et hakk om han skal fortsette å få spille regelmessig.

- Det er hva du drømmer om som gutt, sier Jay til Daily Mirror om det faktum at han spilte fra start sammen med Steven Gerrard mot Everton i FA-Cupens semifinale på Wembley. – Mitt mål før sesongen var at jeg kunne greie å gjøre slike drømmer til virkelighet.

- Selv når det har sett håpløst ut for meg har jeg greid å kjempe videre. Kjempet for å få en sjanse, og så ville resten være opp til meg. Jeg spilte mot Real Madrid og den neste dagen var jeg i Warrington, for å spille på reservelaget. Det får meg til å le nå, men det var noe av det jeg har måttet gå igjennom og hvor du enten flyter eller går under.

- Det har vært mange ganger siden hvor jeg har trodd at jeg ikke skulle greie å slå igjennom, at jeg måtte gå et annet sted for å vise at jeg var god nok for Liverpool. Men jeg har vel alltid hatt et fighterhjerte, og til slutt har det betalt seg, fortsetter 23-åringen.

- Jeg har alltid hatt dette med at jeg er så kortvokst. Jeg har aldri spilt for England, heller ikke i yngre årsklasser. Det er noe jeg har hatt mot meg, men jeg var fast bestemt på at jeg ville bli god nok med ballen i beina til at det ikke skulle stoppe meg.

- Jeg brakk beinet da jeg var junior på akademiet og var ute i ni måneder, og flere av mine lagkamerater ble flyttet opp til seniortroppen mens jeg ble værende. Jeg trodde virkelig at min mulighet hadde gått fløyten. Jeg har imidlertid en sterk familie i ryggen og de holdt meg oppe.

- Det er mange ting som er i mot deg i en klubb som Liverpool, men jeg har alltid hatt et brennende ønske om å spille for min klubb. Det at Kenny kom inn og ga meg tillit, har gitt meg selvtillit.

- Jeg skal villig innrømme at jeg til å begynne med ikke en gang turte å si hei til en spiller som Steven Gerrard, på grunn av hvem han var og at han var en jeg beundret så mye. Det var spillere som ham, Xabi Alonso, Mascherano, Lucas, alle spillere i verdensklasse.  Til å begynne med ønsket jeg ikke å si noe til dem, og langt mindre be dem om å få ballen. Du må imidlertid tilpasse deg, da målet ditt er at du skal komme opp på deres nivå og spille ved siden av dem.

- Jeg spilte i semifinalen, jeg har spilt i store kamper, og det er hva jeg alltid har ønsket. Nå har jeg finalen å sikte mot, og jeg ønsker å spille. Jeg vil bli veldig skuffet om jeg ikke får spille.

- Det viser hvor langt jeg har kommet, men jeg må fortsatt komme meg videre. Jeg må sette meg enda høyere mål til sommeren.

- Jeg mener at jeg nå har brutt gjennom som et medlem av troppen og vist at jeg er til å stole på, men det neste steget er å bli sett på som en spiller som skal være på laget uke etter uke, selv når de beste er friske.

- Jeg må vise at jeg er god nok til å spille ved siden av Stevie G eller Lucas hele tiden, ikke istedenfor en av dem. Jeg har ingen illusjoner annet enn at jeg vet det blir vanskelig. Det er de to, samt Charlie Adam, Jordan, Jonjo – det er alle spillere av utrolig kvalitet. Det er imidlertid min utfordring.