- Uttaket beviser at jeg gjorde det rette

Overgangen til Anfield-klubben har fått fart på karrieren til Sakho igjen, og han er kommet med i Frankrikes tropp til VM-kvalifiseringskampen mot Finland på Stade de France og en privatlandskamp mot Australia i Paris.

- Jeg måtte forlate PSG for å komme med i Frankrike-troppen igjen, sier Sakho til Le Parisien.

- Det faktum at jeg nå er tilbake på landslaget beviser flere ting. Det beviser at jeg fortsatt holder det nivået som kreves for å spille landslagsfotball. Men først og fremst beviser det at jeg ikke forlot PSG på grunn av konkurransen om plassene der. I Liverpool er det også flere veldig gode spillere i min posisjon, men konkurransen om plassene er rettferdig. I Paris hadde det blitt for komplisert.

- Jeg ønsker ikke å dolke noen i ryggen, men jeg kunne sagt mye om visse direktører i PSG. Men det er ikke noe vits i det. Jeg har lagt det bak meg, og lukket den døren. Den dagen jeg bestemte meg for å forlate PSG, sto jeg bare på videre.

Sakho har spilt bedre og bedre i Liverpool-trøya, i en bakre treer sammen med Martin Skrtel og Kolo Toure. Nå takker han Brendan Rodgers for å ha hjulpet ham med å finne seg til rette både på og utenfor banen.

- Jeg tar engelsktimer. Når det gjelder fotballen, så spilles den ikke på samme måte i England. Jeg lærer, og lytter til managerens råd. Han kaller meg «Killer», noe jeg synes er morsomt. På banen prøver jeg å bli vant med mine lagkamerater. Ting går bedre og bedre, på grunn av at jeg blir bedre til å kommunisere.

Sakho var tilbake i Paris i forbindelse med PSG sin kamp mot Monaco i forrige måned, og felte noen tårer mens han ble intervjuet ute på banen bare tre uker etter overgangen til Liverpool.

- Enkelte sa jeg ikke skulle ha felt tårer av respekt for Liverpool. Jeg må be om unnskyldning for det, men jeg har tilbrakt halve livet i Paris, og det var der jeg vokste opp og ble en mann. Jeg har selvsagt en sterk forbindelse med PSG, og jeg forlot ikke klubben uten at det var følelser involvert. Under intervjuet tenkte jeg på min far, Souleymane, som døde da jeg var 13. Min mor var på tribunen, og jeg tenkte på at jeg også skulle ha likt å hatt min far der sammen med henne i det øyeblikket. Jeg vet han ville ha vært stolt over sønnen sin, og det var grunnen til at tårene rant.

- Jeg vil være PSG-fan livet ut. Jeg så kampen mot Marseille på en restaurant sist søndag. Jeg reiste meg og ropte når PSG scoret.