Angrer ikke klubbskiftet

Mamadou Sakho omtaler avgjørelsen om å ha gått til Liverpool som fantastisk, og er fremdeles høyt oppe etter å ha sendt Frankrike til fotball-VM i Brasil.

Liverpool la £16 millioner på bordet for å hente Mamadou Sakho fra Paris Saint-Germain kort tid før overgangsvinduet stengte. Franskmannen selv angrer ikke avgjørelsen om å bytte ut sin hjemby med Merseyside.

 

- Jeg ville ikke ha endret valget mitt for noe i hele verden. Avgjørelsen min om å komme til Liverpool har vært fantastisk for meg. Jeg har ikke vært her lenge, men har funnet meg godt til rette. Det kom alltid til å være tøft, fordi jeg har kun vært i en klubb, og har vært en enklubbsperson før jeg kom hit, så det gjør ting litt vanskeligere.

 

- Jeg spør alle om råd. Lagkameratene, trenerne og manageren. Jeg har spurt dem mye om spillet her, og familien min har funnet seg til rette. Det går veldig bra.

 

Dagen etter Sakho debuterte for Liverpool i hjemmetapet mot Southampton var han tilbake i Paris på Parc de Princes, for å ta farvel med supporterne. Det har han blitt kritisert for.

 

- Jeg er glad du tok det opp. Jeg har hørt at jeg fikk litt kritikk i pressen om hvorfor jeg dro tilbake. Det var faktisk organisert av Paris Saint-Germain. De inviterte meg tilbake for PSG sin kamp mot Monaco, og jeg tenkte "hvorfor ikke?" Grunnen til at det var så emosjonelt var at hele stadion sang "Sakho, Sakho", og i mine øyne er jeg ikke den første Sakho. Det er min far, så igjen tenkte jeg på ham. 

 

- I tillegg var jeg i Paris Saint-Germain i 12 år. Jeg vokste fra å være en gutt til å bli en mann der, og det var min andre oppvekst utenom familien min, og jeg vokste opp med lærerne og trenerne på ungdomsnivået i klubben. De har hjulpet meg med å bli den mannen jeg er i dag. Jeg har et hjerte, får venner, og kommer ikke til å miste det på grunn av hvilket fotballag jeg spiller for, så det var emosjonelt for meg å dra tilbake.

 

- Den andre tingen jeg ble kritisert for var å si at min historie i Paris ikke er over. Jeg siktet ikke til klubben, men sa det fordi jeg er på landslaget, og vil alltid ha muligheten til å dra tilbake til Paris, noe denne kvelden nylig viste.

 

For en uke siden tapte Frankrike den første playoffkampen mot Ukraina 2-0, men slo kraftig tilbake og vant 3-0 på Stade de France. Tomålsscorer Mamadou Sakho er fortsatt høyt oppe etter å ha sendt hjemlandet til VM.

 

- Det var den største kampen i mitt liv, og den største dagen i min karriere så langt. Når du spiller for en klubb vet du at du representerer supporterne, men når du spiller for en hel nasjon, og alle innbyggerne, i en VM-kvalifiseringskamp, så vet du at det er så stort som det kan bli, sier 23-åringen til Guardian.

 

- Jeg tillot meg et øyeblikk for å reflektere. Jeg var veldig, veldig stolt, men for et øyeblikk tenkte jeg på min far. Han er ikke lenger blant oss, men jeg tenkte over hvor stolt han ville ha vært nå.

 

- Det store med tirsdag var at vi viste det utvilsomme talentet vi har i troppen. Vi hadde en vinnende innstilling. Det flotte var at alle bidrog. Etter kampen sa jeg at jeg ikke var helten. Helten på lørdag var selve laget. Alle var helter, fordi vi ga vårt beste, og det er viktig at vi tar med oss den lagånden til VM.

 

Sakho spilte tirsdagens kamp fordi Arsenal-stopper Laurent Koscielny ble utvist i det første oppgjøret.

 

- Så snart den første kamepn var over begynte jeg å forberede meg for den andre kampen. Det var utenkelig for meg at Frankrike ikke skulle til VM, så jeg stengte ute all kritikken, og jeg vet at det vil ha vært en del, men tenkte bare på den andre kampen.

 

- Ingen i Frankrike trodde vi skulle klare det, men vi var selvsikre på at vi ville skape historie med å snu 2-0.

 

I hele sin karriere hadde Sakho scoret ni mål. Syv på 201 kamper for Paris Saint-Germain, ett for Frankrike U16, og ett for Frankrike U21.

 

- Målet mitt for U21 var mot Ukraina. En heading på bakre stolpe etter en corner, men jeg kan ikke huske det for U16. Men det er morsomt. Jeg hadde en følelse av at jeg kom til å score, og følte meg helt sikker. 

 

- Kvelden før hadde vi middag i en restaurant, og jeg sa til Moussa Sissoko at jeg kom til å score i morgen. Det handlet ikke om at jeg var hovmodig, jeg var bare så bestemt på at det skulle skje. Da vi gikk fra garderoben på kampkvelden tok Sissoko tak i meg og sa at jeg ikke måtte glemme hva jeg hadde sagt til han kvelden før. Det var derfor jeg løp bort til han da jeg scoret målet.

 

- Alle har gratulert meg siden. Her i Liverpool har de klappet meg på skuldera - selv om Brad Jones mente at jeg kun hadde fått det første målet i England. Jeg fortalte han at det definitivt var to mål hjemme i Frankrike, og nå er det offisielt!

 

- Kan jeg bare legge til noe om at Frankrike kvalifiserer seg for VM? Jeg vil bare si at spillerne i troppen representerer alle i Frankrike, som er et flerkulturelt samfunn. Når vi representerer Frankrike vet vi at vi spiller for flerkulturelle Frankrike. Jeg vil at supporterne skal vite at vi virkelig kjemper for den drakta. Det er ikke bare 24 spillere som kvalifiserer seg, men hele nasjonen.