- Nå må jeg prestere

Rickie Lambert er imponert over troppen i sin nye klubb, og er klar for å legge den sentimentale biten av returen til Liverpool bak seg. Nå må han prestere

Da Brendan Rodgers gjorde Rickie Lambert til sitt første kjøp for sommeren gikk drømmen i oppfyllelse for Scouseren, som 17 år tidligere fikk drømmene knust da han forlot de helrøde. Han vet det er en god historie, men han vet at han nå må levere varene.

 

- Det er en fin historie, og jeg er bare glad for å snakke om det, men jeg tror det har gått over nå. Alle vet hvor mye det betyr for meg, og at mange Liverpool-supportere vil like tanken om at en rød Scouser blir kjøpt, men det handler enkelt og greit om at Rodgers synes jeg var god nok til å bli Liverpool-spiller, sier Lambert til Liverpool Echo.

 

- Fotball er ikke et sted for sentimentalitet. Så snart du holder på det sentimentale vil det bli slått ut av deg. Det handler om hva jeg gjør på banen, så enkelt er det - og jeg trives med det. Den første kampen for sesongen nærmer seg, og tro meg når jeg sier at det er det eneste jeg fokuserer på.

 

- Jeg ønsker å komme i så god form som mulig. Jeg vet at det er når jeg er i topp fysisk form at en vil se meg fra min beste side. 

 

- Det kommer flere kjøp, noe som er flott for klubben, men det er allerede en god stall her. Du ser dybden og kvaliteten, og med noen nye signeringer vil vi bare bli sterkere. 

 

- Jeg vet at det er en lang sesong i vente, med veldig mange kamper. Uansett hva Brendan tenker, så er det å ta klubben til neste nivå. Jeg er fornøyd uansett hvilken rolle han har for meg - enten det er en startplass eller en rolle som innbytter. Jeg gjør meg klar.

 

- Jeg er 32 år gammel, så dagene da jeg var fornøyd bare jeg spilte er forbi. Jeg tenker på hele bildet. Da jeg var i Southampton sa folk at jeg var misfornøyd med å sitte på benken, men det var jeg ikke. Jeg startet 32 kamper, og det ville vært fint om jeg ikke startet så mange og hadde en annen angriper der som kunne hjelpe klubben fremover. Det handler om hva som er best for klubben.

 

- Så klart, jeg ønsket ikke å sitte på benken og ikke spille kamper, men så lenge jeg kan se at manageren setter pris på meg og ferdighetene mine er jeg fornøyd uansett. 

 

Brendan Rodgers sendte Lambert en faks da han debuterte for det engelske landslaget mot Skottland 13. august.

 

- Det var en fin gest av Brendan å sende den faksen, og jeg satte veldig stor pris på det. Jeg tror han kunne se at jeg fremdeles støttet Liverpool mye, og at det var en klubb jeg fortsatt sto mitt hjerte nær - men jeg tenkte ikke på at Brendan ønsket å kjøpe meg. Det var bare en fin gest av ham på det som var et stort øyeblikk i min karriere.

 

- Det første jeg visste om Liverpool-interessen var fem dager før jeg signerte. Vi hadde helgen fri med England, og min kone vekte meg og sa at agenten min ringte. Min første reaksjon var at jeg ikke trodde ham. Da jeg kom ut av sengen og lyttet forsto jeg at det var genuint. 

 

Da 32-åringen returnerte til Melwood var det for første gang siden han var 15 år gammel.

 

- Å si det var helt annerledes vil være å underdrive. Bygningen er på motstatt side av hvor på Melwood den pleide å være. Fasilitetene er helt topp, og det er noe du vil forvente av en klubb som Liverpool. Fra det øyeblikket jeg kom har alle vært supre for meg og min familie.
 

Lambert var i samme kull som Kevin Nolan og Stephen Warnock. Etter at han ble frigitt fra Liverpool spilte han for Blackpool, Macclesfield, Stockport, Rochdale, Bristol Rovers og Southampton.

 

- Jeg husker at jeg ble kalt inn på kontoret til Steve Heighway sammen med min far, og han sa at jeg ikke hadde noen fremtid i Liverpool. Jeg tror ikke jeg gjorde nok til å bevise at jeg var god nok til å ta det neste steget, som var det de så etter for U16 og U18-spillerne. De kunne tidlig se at jeg ikke kom til å klare det, så istedenfor å drasse på meg til jeg var 16 lot de meg gå.

 

- Det var ikke et sjokk. Jeg var ikke av de beste i min gruppe, og hadde blitt holdt på seks måneder tidligere. Når jeg ser tilbake på det så var det litt teit hvor mye det såret meg, fordi jeg var helt knust. Jeg var 15 og det føltes som at verden kollapset. Jeg har aldri hatt noe misnøye overfor klubben. Jeg hadde full respekt for Steve Heighway, og det har jeg fremdeles. Det var hans avgjørelse, men jeg ønsket alltid å motbevise dem som har latt meg gå. Det har motivert meg, men det var aldri noe mot klubben.

 

- Jeg har vært på litt av en reise i min karriere, men du må legge det bak deg, fordi alt handler om hva jeg gjør nå. Jeg må bli valgt, utvikle meg med klubben, og imponere manageren. Det er det som gjelder.