Avisrunden etter Chelsea-kampen

Fotballkommentatorene fikk med seg mishagsytringene mot Brendan Rodgers da han byttet ut Philippe Coutinho og målscorer Emre Can mens Liverpool jaktet på utlikning mot serielederne i går.

James Pearce i Liverpool Echo:

«Det ville vært enkelt å bare peke en anklagende finger i retning av dommer Anthony Taylor etter at Liverpools sørgelige sesong fortsatte mot Chelsea på Anfield. Dommeren fra Greater Manchester gjorde en stor feil da han unnlot å dømme straffespark på Gary Cahills klare hands to minutter før slutt. Dersom Taylor hadde gjort jobben sin helt riktig, ville Steven Gerrard fått en kjempestor mulighet til å stilne mobbingen fra borteseksjonen og sikre Liverpool poeng.

Brendan Rodgers og spillerne hans ville gjerne hatt noe å holde fast i etter en voldsom uke. Uansett er den smertefulle realiteten at poengdeling ville vært veldig smigrende for vertene.

Det var en enorm klasseforskjell mellom de to lagene, som har gått i motsatt retning siden José Mourinho knuste de rødes titteldrømmer tilbake i april. Én dommertabbe bør ikke få lov til å skjule det. Rodgers trengte et positivt resultat for å stilne kritikerne etter det kontroversielle laguttaket på Bernabéu i midtuka. Men de syv spillerne han tok inn laget igjen, klarte ikke å levere det.

Jeg ville gjerne lest tankene til Kolo Touré mens han så Dejan Lovren, en sekk fylt med nerver, slite nok en gang. Touré ba om en plass på laget etter hans heroiske opptreden mot Real Madrid, og ble feilaktig oversett.

Det var en drømmestart da Emre Cans skudd, som skiftet retning, sendte Liverpool foran etter ni minutter. Anfield eksploderte, men i løpet av fem minutter ble vertenes skrikende mangler eksponert nok en gang. En ny dødball, en ny enkel scoring da Cahill sørger for balanse i regnskapet.

Etter å ha fremstått lysende det første kvarteret av oppgjøret, mistet Liverpool teten på en alarmerende måte idet pasninger stadig ble feilslått. De holdt i tauene før pausen. Historien var den samme i andre omgang. Ett lag hadde trusler i den øverste tredelen; det andre laget var impotent. I det varige fraværet av Daniel Sturridge, var det tydelig å se hvordan de røde manglet en spiss med kvalitetene til Diego Costa, som nådeløst smalt inn seiersmålet.

Den hardtkjempende spanjolen har nådd tosifret antall scoringer i Premier League denne sesongen; Mario Balotelli, Rickie Lambert og Fabio Borini har ikke et eneste mål seg imellom.

Frustrasjonene på tribunene kokte over da Rodgers erstattet Can og Philippe Coutinho med Joe Allen og Borini. Det var det virkelige første tegnet på misnøye rettet mot manageren gjennom hans tid på Anfield. Forandringene klarte ikke å endre noe i kampen. Det kom aldri noen skikkelig sluttspurt. Sett bort ifra ropene om straffespark, hadde ikke Chelsea noen problemer.

For tredje gang på ei uke har Liverpool gått på et tap. Det er blitt en bekymringsfull vane. De står bom fast.»

Henry Winter i Telegraph:

«Brendan Rodgers er en talentfull lagbygger, en mann som ble stemt frem til «Årets manager» av sine kolleger forrige sesong, men for første gang i sin Liverpool-karriere går han igjennom en storm. Noen byger med misnøye blåste mot ham fra The Kop etter 70 minutter, da han valgte å ta bort strålende Emre Can og Philippe Coutinho til fordel for Joe Allen og Fabio Borini. Det var nok ikke et masseopprør, men det signaliserte at fansen er urolige.

Rodgers’ forklaringer var forvirrende. ”Jeg følte at vi ikke skapte nok”, sa han om introduksjonen av Allen da de lå under. Men hvorfor Allen? Hvorfor ikke Adam Lallana, som har mer å bidra med helt fremst på banen? Og hvorfor ta ut Can? £10-millionersigneringen fra Bayer Leverkusen scoret Liverpools første, riktignok via en spiller, og så endelig ut som en lovende signering.

”Jeg ønsket å skape mer trykk fremover av å sette inn en spiss til”, fortsatte Rodgers, som pratet om Borinis innhopp. Det kan være logisk fordi Mario Balotelli jobber bedre sammen med en annen angriper. Og akkurat det bringer frem spørsmålet om hvorfor de to ikke startet sammen.»

Jim Holden i Express:

«Jeg forstår ikke den negative innstillingen mot manageren. Det virker for meg som at Brendan Rodgers gjør det bra på Anfield. Laget hans spiller tiltrekkende fotball, og han oppmuntrer stadig til utvikling av unge, engelske spillere som Raheem Sterling, Daniel Sturridge og Jordan Henderson. Han har tro på dem på en måte som andre managere på elitenivå er redd for å gjøre.

Dersom noen mener han er litt arrogant, eller om han virker litt høy på selv seg, vel, hva forventer dere? De beste fotballmanagerne har en tendens til å oppføre seg på den måten.

Jeg forstår heller ikke den orkanen med kritikk som fløy mot Rodgers om laguttaket hans i Champions League-kampen mot Real Madrid på bortebane, der han gjorde syv endringer på et lag som har prestert ganske svakt de siste ukene. ”Overgi deg”, sa en provoserende overskrift. Andre mente at valget hans var en forbrytelse mot Liverpools tradisjon, at det var ydmykende for klubben, og at Rodgers hadde kastet inn håndkledet før avspark.

Jeg er ikke enig i det tullet. Jeg kunne faktisk ikke vært mer uenig. Laget han tok ut, spilte ganske bra og tapte bare 0–1 – og de var definitivt bedre enn det såkalte førstelaget som ble banket 0–3 av Real Madrid på hjemmebane to uker tidligere.

Det bør ikke komme som noe sjokk. Alle som har trent noen i en sport, vet at nivået på et lags prestasjoner ikke alltid passer med hva som oppfattes å være den beste startoppstillingen.»