Her bringer vi en artikkel fra The Kopite i 2011 om hele dramaet som utspant seg den gang for fem år siden 15 oktober. . 

Et nytt kapittel er skrevet i historien til Liverpool Football Club. Etter et halvt år hvor de røde fra Anfield offisielt var til salgs, bestemte man seg endelig for et bud fra NESV i Boston. Fortsatt skulle man imidlertid igjennom flere dager med langvarig argumentasjon i retten, høyt spill og nervepirrende drama. Liverpools supportere vil ha følt det som et sent seiersmål i en finale i Champions League da alle trådene til slutt kunne nøstes opp og den nye eieren presenteres.

En stadig økende gjeld har i økende grad tatt kvelertak på LFC. Enorme renteutgifter har gjort at en klubb, som har ambisjoner om minst å være blant de fire engelske lagene som hvert år spiller i Champions League, har måttet selge spillere for mer enn man kunne kjøpe.

I april kunne ikke Tom Hicks og George Gillett oppfylle sine forpliktelser overfor sin største kreditor, Royal Bank of Scotland (RBS). Man kunne ikke betale tilbake til banken det man hadde avtalt. En refinansieringsavtale ble satt opp hvor banken forlangte et nytt opprettet styre hvor Martin Broughton ble hentet inn som styreformann, mens de øvrige styremedlemmene var administrerende direktør Christian Purslow, kommersiell direktør Ian Ayre, samt eierne Hicks og Gillett. De to amerikanerne som kjøpte klubben i februar 2007 hadde altså ikke lenger flertall i sitt eget styre. Tom Hicks og George Gillett aksepterte samtidig at klubben skulle selges, og investeringsbanken Barclays Capital skulle søke etter nye eiere.

STYRET DEN GANGEN: Ian Ayre, Christian Purslow, Martin Broughton, George Gillett og Tom Hicks.

LUNKEN INTERESSE

Martin Broughton har i ettertid innrømmet at interessen for en institusjon som Liverpool FC var overraskende lunken. Det ble sendt ut 130 forespørsler til hva man kunne anse som aktuelle eiere, men få var villige til å gi noen genuin respons.

En kan spørre seg hvorfor. Tom Hicks hadde gått ut og sagt at man forventet å kunne få £800M for klubben, eller var det $800M? Det var uansett et urealistisk høyt tall som han senere modererte seg noe på. Den brautende texaneren kunne uansett fortelle at man regnet med å tjene gode penger på det forventede salget. I et intervju gikk formann Broughton ut og klargjorde at det ikke var noen bestemt pris man ønsket for klubben. Det ville bli en auksjon, men hvor det ikke bare ville tas hensyn til beløp men også at man fikk inn en eier med de rette ideer og visjoner for å drive LFC videre på en god måte. Han fastslo at Hicks og Gillett ikke hadde mulighet til å blokkere et salg.

I begynnelsen av august slo The Times opp at det var kommet et bud fra kineseren Kenny Huang og at Premier League var kontaktet. Broughton sier at man håper flere bud vil komme. The Guardian skriver at Hicks og Gillett nå skal vurdere klubben til £500M, mens det begynner å spekuleres i at Fernando Torres kan komme til å bli solgt innen sommerens transfervindu er over. I et nytt intervju sier Martin Broughton at man håper å kunne få solgt klubben innen overgangsvinduets slutt, men at det er usikkert om man får det til.

August kom og gikk. Kenny Huang trakk seg snart ut, klubben forble usolgt, mens stjernespillerne Fernando Torres og Steven Gerrard ble på Merseyside. Javier Mascherano var den eneste regulære spilleren på førstelaget som forsvinner, men i sitt første transfervindu i Liverpool under Roy Hodgson ble det solgt for om lag £10M mer enn det ble benyttet på forsterkninger.

FRUSTRASJON

Det ble mer og mer klart at det ikke fantes noen Abramovich eller Sheikh Mansour (Manchester City) klare til å spytte inn et stort antall millioner pund for å sikre seg en av de største merkevarene innen internasjonal fotball. Det syntes ikke å være en veldig stor interesse for øvrig heller, selv om det var blitt sagt at det hadde kommet om lag et halvt dusin seriøse henvendelser utover sommeren. En undret seg om det var fordi prislappen ble for høy eller om det hadde med å gjøre at man forventet at en kunne få den samme varen til en billigere pris om en hadde tålmodighet.

Trolig dreide det seg mest om det siste. Det var riktignok en pakke kalt Liverpool FC som medførte at gjeld på nær £300M måtte slettes, et moderne stadion skulle bygges og spillerstallen måtte forsterkes om man igjen realistisk kunne forvente å kjempe med Chelsea og Manchester United. Totalt snakket man fort om £700-800M, og selv om en ny arena var ment å betale seg igjen med renter ville det være behov for startkapital.

Det begynte å sive ut at Royal Bank of Scotland hadde satt en frist til 6.oktober for at gjelden skulle tilbakebetales. Senere ble det sagt at dette var 15. oktober. Det syntes imidlertid mer og mer klart at ting ville måtte skje i oktober, og etter at Premier League tidligere hadde gitt uttrykk for at det ikke ville bli aktuelt å sette klubben under administrasjon ble dette nå trukket tilbake. Det ble også rapportert at RBS skulle være svært lite villig til selv overta klubben dersom Hicks og Gillett ikke greide å gjøre opp for seg, og det samtidig ikke kom noe akseptabelt bud på bordet. Med tanke på at det begynte å bli en mer reell fare for at et Liverpool som hadde fått en dårlig start på sesongen også kunne bli trukket ni poeng som følge av administrasjon, ble ikke akkurat frustrasjonen og det negative rundt Anfield mindre.

GODTOK BUD

5. oktober skulle vise seg å bli en merkedag. Via Liverpools hjemmeside kunne Martin Broughton kunngjøre at styret hadde godtatt et bud fra New England Sports Ventures (NESV). Det var kommet inn to gode bud, hvorav det andre kom fra Asia. NESV betydde de samme som styrte Boston Red Sox, et suksessfullt baseball-lag, med eier John W. Henry i spissen.

Fra andre siden at Atlanteren kom beskjeden nesten umiddelbart at Tom Hicks mente at klubben var solgt alt for billig. I realiteten hadde Henry sagt ja til å slette gjelden, mens eierne satt igjen med ingen ting. I praksis mindre enn ingen ting, da penger de hadde lånt andre steder for å investere i klubben ville være en gjeld de nå selv satt igjen med. Da LFC samme kveld skulle ha et styremøte, hvor man hadde til hensikt å sluttføre salget, startet Hicks og Gillett med at man ønsket å sparke Christian Purslow og Ian Ayre fra styret.

Et drama som skulle vare i nesten ti døgn var i gang.

Tom Hicks gjorde det klart at man ønsket å gå til retten for å få stadfestet at han og George Gillett som eiere kunne sparke styremedlemmene og innsette sine egne folk, som var sønnen Mack Hicks og visepresident i Hicks Holding, Lori McCutheon. Martin Broughton bekreftet at eierne vil tape alt av hva de selv har investert i penger i klubben, og som de siste regnskapstallene viste var £144,4M. Broughton bekreftet også at dersom RBS og ham selv tapte i rettsaken var det en fare for at Liverpool FC ble satt under administrasjon. Det er liten tvil om at det er full krig og at innsatsen var høy på begge sider.

RETTSAK

Innen rettsaken startet tirsdag 12. oktober svirret det mange rykter. Det som er klart er at Premier League vil godkjenne NESV som eventuelt nye eiere, men samtidig antydes det at John W Henry kan komme til å trekke seg ut av handelen dersom det hele ender med administrasjon og ni ligapoeng færre for Liverpool. Christian Purslow hevder på sin side at det er svært lite som tyder på at det vil gå så langt, og alle parter virker oppsatt på å unngå administrasjon.

Det har lenge vært klart at det er Tom Hicks som trekker i tømmene fra eiersiden, og det sies at George Gillett har måttet si fra seg sine aksjer til finansinstitusjonen Mill Financial som følge av å ha misligholdt et lån på £75M. Det bekreftes snart i selve rettsaken at Mill Financial kontrollerer 50% av aksjene til Gillett, eller 25% av klubben.

I timene før rettsaken starter i ærverdige Royal High Court of Justice, høyesterett, kommer et motsøksmål fra Hicks om at RBS, Broughton, Purslow og Ayre ikke har oppdrått korrekt under prosessen med salget av klubben. Dagen blir derfor langt mer omfattende enn forventet i hva som i utgangspunktet først var en sak mellom RBS og “Hicks og andre” om hvem som skulle sitte i det gjeldende styret. For å spisse det opp ytterligere blir det bekreftet at det andre budet som Broughton vurderte var fra Peter Lim i Singapore, og som etter at rettsaken starter gjennom pressen sier at han vil legge fram et forbedret bud på £320M (fra £300) og hvor ytterligere £40M vil bli gitt til Roy Hodgson for spillerkjøp i januar.

VANT FØRSTE SLAG

I en intens dag i retten innrømmer fort Hicks, gjennom sin advokat Paul Girolami, at det å sparke Purslow og Ayre var kontraktsbrudd. Han gjør det samtidig klart at salg av klubben ikke er til å unngå. Argumentene til eiersiden går på at Broughton og det øvrige styret ikke har oppfylt betingelsene for salget. De har ikke vurdert andre seriøse bud som lå på bordet, og de har ikke holdt Tom Hicks og George Gillett informert. Det menes for eksempel at Meriton, ved Peter Lim, hadde et bedre bud enn NSVA.

Lord Grabiner, som fører ordet for Liverpool, gjør det klart at det var styrets oppgave å finne den beste kjøperen, og det var opp til styret selv å velge hvem som var den beste kjøperen. Han betrakter motparten som “sleipe som åler”, mens representanten for RBS vurderer det som ren uthaling av tid da han samtidig avviser påstander om at eierne har ut oktober med å måtte betale tilbake gjeld og ikke 15.oktober som frist.

Siden til Hicks gjør bl.a. et stort nummer av at texaneren ved en feiltakelse skal ha mottatt en e-mail hvor Broughton, Purslow og Ayre blir omtalt som “the home team”, hjemmelaget. En mener dette er bevis på at de tre øvrige styremedlemmene har rottet seg sammen og motarbeidet Hicks og Gillett i forbindelse med salgsprosessen. Dette blir avfeid med at dette var en betegnelse på den telefonlinjen som de tre engelskmennene benyttet i møter hvor amerikanerne kommuniserte fra sitt kontinent.

RBS, og dermed i realiteten Broughton og hans menn, vinner en knusende seier når dommeren leser opp dommen neste formiddag. Hicks og Gillett taper på alle punkter og må i tillegg betale flere hundre tusen pund i saksomkostninger. På twitter takker en glad John Henry banken og flertallet i styret, og sier samtidig at han har en bindende avtale om kjøp av Liverpool FC. En avtale som ventes å bli gjennomført på et styremøte den samme kvelden, befestet av Justice Floyd, sakens dommer.

Det var jubelscener blant røde fans utenfor høyesterett, og selv en ærverdig gentleman som Lord Grabiner kostet på seg en knyttet neve da han forlot rettsalen. I luften lå det likevel en usikker eim av hva Tom Hicks og hans menn nå ville finne på.

HICKS SKAFFER PENGER

Svaret kom raskt. Fem minutter før styremøtet kl 20.00 engelsk tid tikker det inn en melding fra Texas om at Tom Hicks har fått en begjæring fra en lokal domstol om at salget til NESV midlertidig stoppes. Samtidig reises det erstatningskrav mot RBS og det øvrige styret på en milliard pund. Hicks hevder at han er blitt utsatt for en “episk svindel”.

Overraskende har John W. Henry tatt privatfly til London og deltar på et langt møte hvor man diskuterer neste skritt fra RBS og “hjemmelaget”. Ved natterstid legges det ut en redegjørelse på Liverpools hjemmeside hvor man bekrefter at begjæringen fra Hicks har stoppet salgsprosessen, men at man finner den uberettiget, skadende og at man vil agere så hurtig som mulig for å få den fjernet.

Dagen etter, torsdag 14.oktober, er partene igjen i retten. Dommer Floyd konkluderer etter høringen at begjæringen fra Dallas Court er “stakkarslig” og at denne saken ikke har noe i Texas å gjøre. Like etter sier Peter Lim at han trekker sitt bud, selv om det er usikkert om det noen gang var et offisielt nytt bud, og et salg til NESV virker igjen langt nærmere. Det går imidlertid rykter om at Tom Hicks har solgt sine aksjer til Mill International, og ingen tør lenger å fyre opp noen seiersigarer. Martin Broughton tror likevel at man nå er nærme en vellykket avgjørelse.

Ganske riktig, det kommer snart fram at Tom Hicks arbeider med å få på plass midler gjennom en avtale med Mill Financial, og som skal gjøre at texaneren kan slette gjelden som det er forfall på hos RBS dagen etter. Fredag 15.oktober opphører Hicks og Gillett selv begjæringen i Texas som har hindret alle parter i gjøre noen ytterligere fremstøt i forhold til salg. Med på veien får paret med seg noen klare ord fra dommeren i Texas, og som nå har skjønt at han bare har vært et ledd i et spill og en oppholdelsestaktikk, om at de har vist en forakt for retten.

Det virker klart at Hicks nå har fått tak i pengene som han åpenbart har prøvd å gjøre avtale om så snart det ble klart at NESV ble eiere, og som ikke var interessert i å betale ham og medeieren en eneste dollar. NESV mener imidlertid at det vil kreves en godkjenning fra det sittende styret dersom en slik overføring av aksjene skal finne sted. Mill Financial skal i tillegg ha fått avslag fra Premier League om å gjennomføre en såkalt “eiertest”, da dette også skal godkjennes av styret til Liverpool.

Kl 16.30 engelsk tid skal fristen for å betale lånet til RBS løpe ut, og ivrige avisredaksjoner og ikke minst de med tabloide typer har store overskrifter om at det nå er blitt en kamp om klokka for hvem som først kan få løst inn gjelden.

GJELDEN SLETTET

På ettermiddagen kommer imidlertid meldingen fra Tom Hicks om at man har gitt opp kampen om å kjøpe Liverpool Football Club. Pengene skal ha vært på plass, men RBS skal ha nektet å ta de i mot etter råd fra sine advokater. Siden til Hicks forstår at slaget er tapt om klubben på den røde siden av Merseyside, men at man vil forfølge videre gjennom en erstatningssak.

Rundt kl 17.00 dukker John W. Henry, Martin Broughton og hans kompanjonger i styret til det ventende pressekorpset utenfor advokatkontorene til firmaet som man har benyttet, og kan bekrefte at NESV er nye eiere av Liverpool Football Club.     Beløpet er £300M og all oppkjøpsgjeld er slettet. Det vil redusere klubbens årlige gjeldsforpliktelser fra £25M-£30M til £2M-£3M.

- Jeg er glad for at vi har lykkes med å sluttføre salgsprosessen som har vært grundig og omfattende, sa en glad styreformann Martin Broughton etterpå. - Styret besluttet å akseptere budet fra NESV på grunnlag av at de best oppfylte de kriteriene vi opprinnelig satte på en ny eier. NESV kjøper Liverpool for å gi det et utmerket økonomisk fotfeste og fortsette å utvikle det internasjonalt. Dette er en god avtale som løser spørsmålet om klubbens gjeld og bør gi stab, spillere og fans stor tro når det gjelder fremtiden for Liverpool FC.

- Alle Liverpool-supportere vil vite at det mest nervepirrende i fotball er en straffespark-konkurranse, men så lenge det ender opp med riktig resultat er det verdt all ventingen. Vi har fått det rette resultatet, fastslo Broughton videre.

Vi kan i tillegg bekrefte at det var hjemmelaget som vant.