Liverpool hadde røket ut for beryktede Inter i semifinalen av Serievinnercupen i 1965, etter at en historisk 3-1 seier hjemme foran et stappfullt The Kop ble etterfulgt av 0-3 i Milano hvor det senere ble dokumentert at dommeren hadde mottatt bestikkelser. Året etter ble det et skuffende tap i finalen i Cupvinnercupen mot Borussia Dormund.

Bill Shankly og Liverpool tørstet etter suksess i Europa, men det ville seg ikke, enten det var i Serievinnercupen, Cupvinnercupen eller hva som den gang ble kalt Inter-Cities Fairs Cup og var forløperen til UEFA-Cupen.

Det ble tap for en ung Johan Cruyff i tåka i Amsterdam, ungarske Ferencvaros var den gang en sterk rival, en tapte på myntkast mot Athletic Bilbao og bortemål mot Vitoria Setubal fra Portugal. Nærmest var en da det ble tap 1-0 sammenlagt i semifinalen av Fairs Cup mot knallharde Leeds, mens det var ingen skam å tape mot et fremadstormende Bayern München.

Endelig suksess i Europa

I 1972/73 skulle det endelig bli hull på byllen. Liverpool hadde gått rimelig problemfritt fram til semifinalen, hvor Tottenham ventet over to kamper. Den sterke engelske ligaen hadde dominert i cupen forbeholdt for de beste som ikke vant liga og cup. Det ble to jevne kamper mot Spurs, hvor et bortemål av Steve Heighway i returen ble utslagsgivende.

Finalen, også det over to kamper, har sin plass i historiebøkene. Et kraftig regnvær gjorde at den første kampen på Anfield ble avblåst etter noen få minutter, men det var nok for Bill Shankly til å registrere at den vest-tyske motstanderen Borussia Mönchengladbach var sårbare i luftrommet. Shanks satte inn storvokste John Toschack for lille Brian Hall, og duoen Toshack/Keegan pulveriserte tyskerne i en 1.omgang hvor Tosh to ganger headet frem til King Kevin, og sistnevnte misset i tillegg et straffespark. Den svære midtstopperen Larry Lloyd økte til 3-0 i 2.omgang, på en heading, og det skal også nevnes at Ray Clemence reddet et straffespark fra Heynckes.

Mönchengladbach svarte med samme mynt i returen og landslagsspissen Jupp Heynckes nettet to ganger i løpet av de første 45 minuttene. Tyskerne greide imidlertid ikke å holde oppe tempoet etter pause og kaptein Tommy Smith kunne på vegne av Liverpool Football Club få hendene på et europeisk trofé for første gang.

Klassisk comeback

Hvis vi holder oss til UEFA-Cupen var neste sjanse i 1975/76. Toshack scoret et hattrick av headinger mot Hibernian, ni baller ble totalt sendt i nettet bak keeperen til Real Sociedad, mens polske Slask Wroclaw og øst-tyske Dynamo Dresden også ble beseiret. Barcelona på Camp Nou var ventet å bli en tøffere test, men Liverpool prestere en av sine store bortekvelder under flomlysene i Europa da det ble en 1-0 seier å ta med seg hjem til Anfield. Denne gang var det Kevin Keegan som spilte fram John Toshack. Et fullsatt Anfield ledet Liverpool til avansement i en ikke alt for dramatisk retur, hvor Phil Thompson scoret et sjeldent mål fra kort hold og Johan Cruyff la opp til utligning for Rexach minuttet etter.

Bare Brugge stod nå i veien for at Liverpool nok en gang skulle kunne løfte den tunge pokalen i været. Det ble en ny klassiker, hvor belgierne sjokkerte med to scoringer foran The Kop før det var gått et kvarter av kampen. I pausen gjorde manager Bob Paisley en «omvendt Shankly» og byttet ut store Toshack med den kjappe og skuddsterke Jimmy Case. Kevin Keegan ble flyttet lenger fram og i løpet av fem minutter tidlig i 2.omgang hadde tre scoringer snudd det hele for Liverpool, i en forsmak på Istanbul(!) Ray Kennedy, Case og Keegan på straffe var målscorerne.

Lambert og Brugge scoret også tidlig i returen på Olympiastadion, men Keegan kvitterte snart med et kontant frispark og de helrøde hadde vunnet UEFA-Cupen for andre gang.

Auxerre et høydepunkt

Et Liverpool med stor suksess var fast inventar i Serievinnercupen de kommende årene, eller Champions League som man ynder å kalle det i disse dager med helt andre regler. UEFA-Cupen var nok en turnering i utgangspunktet forbeholdt til de neste beste, men spesielt på 60- og 70-tallet var klubbens økonomiske muskler langt mer jevnstilte enn i dag. Det bidro til større variasjon i toppen og de som hadde vunnet ligaen det ene året kunne fort falle noen plasser påfølgende sesong. Det bidro til at det ofte var mange gode lag med i UEFA-Cupen, og hvor de store nasjonene hadde flere deltakere. Det var også en cuprunde mer å spille og det var dem som uten blygsel mente at det var den vanskeligste turneringen å vinne.

Etter at Heysel hadde sørget for en brå stopp i Europa for Liverpools del var det kanskje passende at klubbens «comeback» ble i UEFA-Cupen 1991/92. Den nye spissen Dean Saunders scoret ni mål på fem kamper, før det ble stopp mot italienske Genoa i kvartfinalen, men nok en gang fikk Anfield oppleve en kveld det fortsatt snakkes om.

En 18-årig Jamie Redknapp fikk sin debut da Liverpool tapte 2-0 borte mot Auxerre i 2.runde, et nederlag som fort kunne vært større. Anfield var bare halvfullt til returen, nærmere bestemt 23.094 tilskuere hvor de fleste holdt til på The Kop. De som kom vil ikke ha angret seg. Jan Mølby satte inn et straffespark etter at en ung Steve McManaman var blitt felt, mens Mike Marsh, for anledningen høyreback, utlignet etter en halvtime. Kampen kunne ha gått begge veier, men sju minutter før slutt fant Mølby en Mark Walters på løp og vingen sørget for målet som ga avansement, og fikk det til å høres ut som at The Kop var stappfullt.

En håndfull år fulgte, uten de store høydepunktene i UEFA-Cupen. Dan Eggen og Brøndby sendte Liverpool ut av turneringen, Steve McMamanan driblet seg forbi halve Celtic før Strasbourg ble for sterke, mens 1998/99 vil bli husket for delt manageransvar mellom Roy Evans og Gérard Houllier. En av deres uoverensstemmelser var etter en bortekamp i Valencia, hvor Paul Ince og Steve McMamanan var blitt utvist, og en rasende Evans nektet Houllier å gi et par spillertrøyer til dommeren etter kampen. Nå gikk de røde likevel videre på bortemål, men ble slått ut i neste runde av Celta Vigo da Houllier var enerådende manager.

 

Stor kveld i Dortmund

Gérard Houllier kjente europeisk fotball og var en slu og ofte kynisk taktiker. Da han i 2000/01 førte Liverpool til finalen i UEFA-Cupen hadde man ikke tapt en eneste bortekamp på vei til finalen. Det inkluderte en imponerende 2-0 seier i Roma hvor Michael Owen var i sitt ess med to scoringer og en disiplinert forsvarsjobb i en målløs første semifinale i Barcelona. Gary McAllister satte inn det avgjørende straffesparket i returen mot Barca.

Alavas hørtes kanskje ikke ut som den mest attraktive motstanderen i finalen, men det ble en kveld i Dortmund som fortsatt lever på folkemunne. Liverpool ledet tidlig 2-0 og var foran 3-1 til pause, etter mål av Markus Babbel, en ung Steven Gerrard og et nytt straffespark fra Gary McAllister. To kjappe scoringer fra spissen Javi Moreno tidlig i 2.omgang ga imidlertid kampen nytt liv. Innbytter Robbie Fowler trodde han hadde scoret seiersmålet, før Cruyff dukket opp i det 89 minutt, denne gang Jordi og ikke Johan. 117 minutter var spilt og det luktet en ny og episk straffespark-konkurranse, da banens beste Gary McAllister svingte inn et frispark som ble stusset i mål av en Alaves-forsvarer. Liverpools eneste triumf som følge av «Golden Goal» var et faktum.



Liverpools lag i Dortmund: Westerveld, Babbel, Henchoz (Smicer 56), Hyypiä, Carragher, Hamann, McAllister,Murphy, Gerrard, Heskey (Fowler 65), Owen (Berger 79)

Liverpool hadde vunnet UEFA-Cupen for 3.gang. Det var da mestvinnende sammen med Juventus og Inter. De siste årene har Sevilla dominert og gått forbi med fire titler.

Ingen suksess i Europa League

UEFA-Cupen ble snart byttet ut med Europa League, mens Rafael Benitez oppnådde suksess i Champions League. Rafa hadde muligheten i Europa League i 2009/10, hvor en Fernando Torres i godlune hadde inspirert til 4-1 seier mot Benfica i kvartfinalens returkamp. I semifinalen stod det 1-1 etter 180 minutter, men den gamle svirebroren Diego Forlan sjokkerte Anfield med å score det avgjørende bortemålet i ekstraomgangene etter Yossi Benayoun trodde han hadde sikret finaleplass. En fjerde seier i turneringen hadde kanskje reddet jobben for Benitez, hvem vet?

Braga, Zenit og Besiktas har det til felles at de har sendt Liverpool ut av Europa League de siste årene. Det har vært jevnt riktignok, med straffesparket til Dejan Lovren som det negativt avgjørende i fjor i Istanbul, men Liverpool har i realiteten ikke vært i nærheten av å snuse på suksess i Europa League.

Nå har turneringen også fått den gulroten som sier at finaleseier betyr direkte innpass i neste sesongs Champions League. Det kan være den beste sjansen som Liverpool og Brendan Rodgers har til å komme tilbake til det fine selskap, men det er i så fall mange kamper frem til det.

RESULTATER

Statistikk: lfchistory.net