Statistikken for de røde fra Merseyside mot de røde fra Manchester er ikke spesielt lystelig lesing for de med sympatiene liggende på Anfield.

På Old Trafford er den noe merkelige statistikken i Premier League de siste 15 sesongene at Manchester United har vunnet ti kamper, Liverpool har seiret i fem, mens det ikke er blitt notert et eneste uavgjort resultat. På Anfield er for øvrig tallene seks seire for LFC, sju for MU, mens det to ganger er blitt poengdeling.

Se resultatene nederst i denne saken.

Matchvinner Danny Murphy

I fire sesonger tidlig i dette århundret vant Liverpool tre ganger, alle med 1-0 og alle gangene med Danny Murphy som målscorer og helt. Den første gangen da Gary Neville lekte volleyball og Danny skrudde frisparket inn oppe i vinkelen. Dernest da han elegant lobbet inn et sent seiersmål i april 2003 som følge av et flott fremspill av Steven Gerrard, før Gary Neville felte Gerrard året etter og Murphy satte sikkert inn et straffespark.



Seirene kom også som følge av et defensivt sterkt lag dannet av Gérard Houllier, hvor man i den bakre fireren i den første kampen i denne oversikten for eksempel hadde Babbel, Hyypiä, Henchoz og Carragher. Det var for øvrig en kamp hvor Igor Biscan nettopp hadde kommet til Liverpool og var utmerket som midtbaneanker, men dessverre ble ikke fortsettelsen like god for tause Igor.

Luke Chadwick fikk rødt kort sesongen etter, mens Sami Hyypiä ble utvist av Mike Riley etter tre minutter da 0-4 ble et dramatisk brudd i seiersrekken. Det var for øvrig den samme Riley som tildelte Liverpool straffe 12 måneder senere.

Åtte vonde og et godt år

Så kom noen vonde år. Rafael Benitez ledet Liverpool i seks ligakamper på Old Trafford og tapte fem av dem. Mikael Silvestre, som var aktuell for LFC, scoret to mål på hver side av et selvmål av John O’Shea, mens Rio Ferdinand satte inn seiersmålet i sluttminuttet sesongen etter. Det var vel da vår venn Gary Neville løp over hele banen for å feire foran de tilreisende fra Merseyside.

De to første sesongene hadde Rafa fortjent bedre i løvens hule, men i sesongene 2006/07 og 2007/08 var vertene klart best. Dog ikke uten dramatikk. I 0-3 kampen kunne Pepe Reina ha tatt de to første scoringene fra Brown og Ronaldo, før Javier Mascherano fikk marsjordre og i noen sekunder vegret seg for å forlate det grønne gressteppet.

Ei uke i midten av mars i 2009 vil Benitez aldri glemme. Etter 4-0 hjemme mot Real Madrid kom et Liverpool struttende av selvtillit de fem milene lenger øst på motorveien, og banket til med 4-1 seier foran Stretford End. Det til tross for at Cristiano Ronaldo hadde sørget for 1-0 på straffe. En stresset Nemanja Vidic slapp så til Fernando Torres, før Steven Gerrard scoret fra ellevemeters-merket for Liverpool. Vidic ble snart utvist, som han ble hele fire ganger mot de helrøde og et delikat frispark fra Aurelio og en avslutning fra Andrea Dossena fullførte festen. Dossena scoret også mot Real fire dager tidligere, hans to eneste scoringer med en liverbird på brystet.



Ji-Sung Park ble matchvinner da United fikk en liten revansje året etter, i en kamp hvor Torres ga Liverpool en tidlig ledelse og Howard Webb dømte straffe da Mascherano felte Valencia utenfor feltet og Rooney takket for gavepakken.

For lite, for sent

I den eneste bortekampen mot Manchester United under ledelse av Roy Hodgson var Liverpool lenge underlegne mot et hjemmelag med en Dimitar Berbatov i storslag. Litt ut av intet scoret imidlertid Steven Gerrard først på et straffespark og sendte så et frispark gjennom en frynsete hjemmemur, og vips så var det 2-2. Berbatov hadde imidlertid tid nok til å fullføre sitt hattrick.

Det var noe av det samme året etter, under Kenny Dalglish, selv om mesteparten av dramaet da fant sted før kampen, i og med at Luis Suarez vegret seg for å håndhilse på Patrice Evra. Suarez reduserte mot slutten etter at vertene ledet som følge av to mål fra Wayne Rooney tidlig i 2.omgang, men greide ikke å sette inn et mål til mot et nervøst lag fra Manchester i sluttminuttene.

Historien gjentok seg for tredje gang på rad under Brendan Rodgers i 2012/13, da de lokale virket å ha kontroll etter mål fra van Persie og Vidic, men hvor en redusering fra innbytter Daniel Sturridge igjen skapte en spennende avslutning. Som igjen endte med null poeng for de tilreisende.

Tre straffespark

Det meste var likevel glemt da Liverpool vant 3-0 i mars 2014, da man var med og kjempet om ligagullet. Mark Clattenburg dømte tre straffespark for Liverpool, utrolig nok, hvorav Steven Gerrard satte to og misset et. Luis Suarez pyntet dog ytterligere på resultatet, og Vidic ble utvist – det kunne knapt vært noe bedre.



Det ble 3-0 også forrige sesong, men da med motsatt fortegn. Stygge sifre, men faktisk ble det like mye regnet som starten på en bra periode for Liverpool, etter en svak første halvdel av sesongen. Mye av spillet på Old Trafford var nemlig bra, men fire ganger var man alene med David de Gea uten å score. Det vil nok være noen av de i borteseksjonen som vil håpe at dette ikke er kampen hvor de Gea kommer tilbake etter at en angivelig overgang til Real Madrid gikk i vasken. I motsatt ende stod Brad Jones, og det var en avgjørende forskjell da Rooney, Mata og van Persie ble målscorerne.

  Manchester United v Liverpool
2000/01          0-1
2001/02          0-1
2002/03          4-0
2003/04          0-1
2004/05          2-1
2005/06          1-0
2006/07          2-0
2007/08          3-0
2008/09          1-4
2009/10          2-1
2010/11          3-2
2011/12          2-1
2012/13          2-1
2013/14          0-3
2014/15          3-0