Klopps feiring fikk mest oppmerksomhet

Her er noen av reaksjonene til engelske journalister etter at Jürgen Klopp gikk amok da Divock Origi satte inn Liverpools utligningsmål drøye fem minutter på overtid mot West Bromwich i går:

«Det er åpenbart at Jürgen Klopp ønsker at hans Anfield-revolusjon skal være lidenskapelig. Og Liverpool-fans vil elske det. Liverpool-managerens reaksjon på det sene og dramatiske utligningsmålet til Diviock Origi var følelsesladet og vakker. Klopp tok en verbal kamp mot Tony Pulis, oppildnet publikum og dirigerte et lydnivå som Anfield ikke har hørt maken til på mange år. Manageren oppførte seg helt sprøtt, og ga publikum noe de ikke har sett her tidligere. Selvsagt ble han umiddelbart kritisert, ikke minst av West Bromwich-manager Pulis, som sto ansikt til ansikt med tyskeren på sidelinjen, og som marsjerte ned spillertunnelen når han ikke fikk håndtrykket han ventet på etter kampslutt. Klopp fortsatte i stedet krangelen med West Bromwich sin assistent-manager David Kemp, noe som fikk opp lydnivået til fansen ytterligere. Det var hele poenget. Det er en metode i denne strålende galskapen. Klopp ønsker at Liverpool skal bli uovervinnelige på Anfield igjen. Og han vet at om han skal greie det, så må fansen slutte å vise den frykten og de frustrasjonene som kom til syne utover i andre omgang, og istedet støtte laget med et skremmende lydnivå igjen. De gjorde det mot slutten, takket være Klopp. Synet av ham, frådende, forbannet, og sint, der han med knyttede never fikk med seg publikum i sluttminuttene, i sin søken etter et vinnermål. Det var den beste opplevelsen her på lang, lang tid. Og det ga nesten resultater. Det skapte en atmosfære som kunne ha gitt Liverpool et vinnermål. Da ville de hatt mer å feire enn det ene poenget som Klopp likevel antydet var svært viktig for sitt lag. Bare West Bromwich sitt strålende forsvar stoppet skuddene som regnet mot dem i sluttminuttene.»
David Maddock, Mirror

«Seks minutter på overtid begynte jorden å riste, og stemningen forandret seg plutselig til det motsatte av hva den hadde vært tidligere. Divock Origis utligningsmål kom etter en voldsom retningsforandring via Gareth McAuley, og West Bromwich-keeper Boaz Myhill falt på kne vel vitende om at han var sjanseløs. Før dette var det en fortvilt stemning på tribunene på Anfield. Det var et sted fylt av tvil og selvransakelse. Plutselig ristet stadion i grunnvollene – ikke bare på grunn av utligningsmålet, men også på grunn av Jürgen Klopps reaksjon. Tyskeren gikk fullstendig berserk. Først beveget han seg mot gjestende manager Tony Pulis og ropte noe. Duoen hadde begynt å krangle tjue minutter tidligere, når Martin Skrtel ble dyttet opp på Main Stand av Salomon Rondon, en epsisode som Pulis senere hevdet at Skrtel hadde skylden i. Klopp snudde seg og brølte, slik at det hørtes helt opp til pressetribunen, og reiste knyttede never mot himmelen. Klopp må ha følt seg som en dirigent. Klopp ønsket mer enn uavgjort, og ba sitt lag gå fremover, i håp om at resten av Anfield ville følge ham i krigen. Men tiden løp ut, og når sluttsignalet lød klemte han sine slitne spillere, som hyllet The Kop ved å gjøre bølgen foran den berømte tribunen.»
Simon Hughes, Belfast Telegraph

«Aldri har et uavgjort resultat på Anfield blitt feiret med en slik blanding av sinne, lettelse og bitterhet. Liverpool-manager Jürgen Klopp ignorerte Tony Pulis sin utstrakte hånd, og utvekslet isteden ukvemsord med gjestenes stab før han marsjerte ut på banen og hyllet The Kop.»
Chris Bascombe, Telegraph

«Dette var det største utbruddet siden Vesuv begravde Pompeii. Jürgen Klopp ga den mest minneverdige opptredenen i løpet av en dramatisk ettermiddag på Anfield. Da Divock Origi satte inn utligningsmålet i det 95.minutt startet Liverpool-manageren en feiring en Champions League-vinner verdig. De røde var bare sekunder unna sitt andre ligatap på rad, men frustrasjonen ble erstattet av et fossefall av lettelse. Klopps ansikt var fylt av følelser, og han jublet med knyttede never minst et dusin ganger, før han snudde seg mot West Bromwich-benken og slo seg på brystet som en gal gorilla. Så plasserte tyskeren hendene bak ørene og forlangte mer lyd fra et fullsatt stadion. Og responsen fra supporterne var enorm. Forbannet over West Bromwich sin pubtaktikk og i særdeleshet den uvørne og ustraffede taklingen til Craig Gardner som førte til at Dejan Lovren forlot Anfield på krykker, siktet Klopp seg inn mot Tony Pulis og hans stab. Det vanket intet håndtrykk for Baggies-manageren etter at sluttsignalet lød, kun en krangel med trener Mark O'Connor, før Klopp løp ut på banen. Men Klopp var ikke ferdig ennå. Han samlet spillerne, og insisterte på at de skulle hylle The Kop. Et ritual som var vanlig under managerens tid i Borussia Dortmund. Dette var første gang det skjedde på Anfield. Dette var ingen feiring. Det var en gest som symboliserte takknemlighet og samhold.»
James Pearce, Liverpool Echo