– Vi er som et band

Jürgen Klopps «øye» forteller hvordan trenerteamet samarbeider.

Jürgen Klopp fikk med seg sine to assistenter Peter Krawietz og Zeljko Buvac fra Mainz og Dortmund, da han takket ja til Liverpool-jobben.

– Vi er som et band, og alle har sitt eget instrument. Jürgen er bandleder, og vi andre er bak ham og spiller bass eller trommer. Jeg vet ikke hvilket instrument som er mitt, sier Peter Krawietz i et stort eksklusivt intervju med Telegraph i kveld.

Krawietz ler når journalist Chris Bascombe nevner tanken på Klopp som diktator.

– Ja, ja. Si det. Skriv at Jürgen er en diktator, ler han, før han følger opp med «nei nei nei».

LES OGSÅ: – Buvac er i realiteten Klopps tvilling

Annerledes fra Tyskland

– Vi samarbeider i hvordan vi jobber. Det har vært slik siden vi startet sammen. For mange år siden sa en journalist i Tyskland at jeg var øyet og Zeljko var hjernen, og folk har gjentatt det. Vi kan bare le av det, og spørre «så hva er Jürgen?», sier 44-åringen.

– Vi er alle del av et lag her, men det er annerledes i Tyskland enn i England. Her har manageren så mange andre oppgaver i klubben, så jeg og Zeljko må prøve å hjelpe så mye vi kan.

Samarbeidet mellom Klopp og hans medhjelpere startet i Mainz under deres tidligere manager Wolfgang Frank. Krawietz mener han er den som har hatt størst påvirkning på Liverpools nåværende manager.

– Wolfgang Frank hadde tanker om fotball som var en revolusjon i Tyskland, og basert på Arrigo Sacchi sin stil med press og forsvar. Det var nytt i England å spille med en bakre firer, og å spille på denne måten. Mainz var først ute, og suksessen var utrolig. Frank var en veldig viktig person for oss alle da han kom til Mainz.

 

 

– Mainz var alltid i 2. Bundesliga eller i bunnen. Hvert år ville en ny manager komme, og vi ville være på bunn, og så ville manageren miste jobben. Wolfgang Frank kom inn, og endret tankegangen i klubben. Mange av spillerne han jobbet med er managere i dag. Han var den første som førte oss til opprykk. Jeg startet som student i Universitet i Mainz, og han jobbet med min professor. Jeg ble en del av speiderteamet, og slik møtte jeg Jürgen, forteller tyskeren, som aldri har spilt profesjonell fotball selv.

– Da jeg begynte å jobbe der var det en episode der jeg viste analysen min, og fortalte ham hva han skulle ha gjort. «Hva? Meg?» svarte han meg. Det var veldig morsomt, for det var min jobb å fortelle hva som hadde gått galt. Deretter hadde vi en ‘diskusjon’, om du kan kalle det det, og han lurte på hvorfor jeg foreslå det. Det var første gang vi snakket om fotball som jeg kan huske, og det var starten.

– Jeg så alltid mulighetene for at han ville bli manager. Han var en viktig spiller for laget sitt, men ikke den beste. Han hadde innstillingen, lederegenskapene og forståelsen for spillet, og hva han kunne og ikke kunne gjøre. Han tenkte alltid for laget, og var veldig interessert i taktikken, så det var tydelig at han var en enestående person.

To timers betenkningstid

– Han ringte meg og sa det var en mulighet i Liverpool, og hva jeg tenkte om det. Han sa at han trudde vi skulle dra dit, og at jeg var invitert. Jeg nøt pausen, så det var et overraskende øyeblikk, men jeg følte at han var bestemt på at Liverpool var det riktige stedet å dra. Jeg tenkte på det i to timer før jeg sa «okay».

– Jeg ser likheter mellom Dortmund og Liverpool. Da jeg kom til Dortmund var det vanskeligheter. Det var noen økonomiske problemer, og klubben var i en situasjon der vi måtte forandre noen ting - men det var stort potensiale for forbedring. Det er det samme her. Vi får se hvordan vi kan utvikle og bygge på den gode basen for fremtiden. Vi er i en stor klubb som har enorm støtte, med muligheter for utvikling, men det må bli gjort litt av gangen.

 

 

– Du kan ikke bare trykke på en knapp og si «vi er her». Vi vet at vi må jobbe hardt, men vi er klare for det.

– Vi vet hva vi kan forbedre, og hvordan vi kan forbedre det, så tankene våre er klare på hva vi ønsker, og vi har tro på at vår måte er den rette.

Bruker video i pausene

Krawietz og trenerteamet bruker ikke pausen på å skjelle ut spillere, men ofte med å vise spillerne video av hva de har gjort galt. En metode de har tatt med seg fra Dortmund.

– I Mainz og Dortmund var videoanalyse min hovedoppgave. Her er det annerledes, ettersom vi allerede har en avdeling som gjør dette, så jeg prøver å forberede og sile ut informasjonen som trengs, og forberede lagmøtene. Nå har vi en datamaskin i garderoben på kampdag, i tillegg til en prosjektor og skjerm. 

– Jeg vet ikke om vi var de første som gjorde det da vi startet i Mainz, men vi liker å umiddelbart vise spillerne hva vi mener. En manager kan forklare situasjonen, spørre spilleren om den, og deretter kan vi vise ham. Vi har det der så vi kan se det, og det gjør det enklere for spillerne å forstå.

– Forhåpentligvis skulle det bety at du retter opp feilene hver gang. Jeg lager en liste i kampen og ser hva som er viktig for oss, og finner ut om problemet er engangs eller en tendens. Kanskje er det et defensivt problem, eller rom vi ikke bruker - eller om motstanderen har endret formasjon.

– Vi bruker dette, og spesielt på situasjoner, for å forbedre utviklingen. Det er veldig viktig at du kan reagere og endre i pausen, og vise hva vi kan forbedre. Vi har også kameraer på treningsanlegget som vi kan bruke dersom det er nødvendig.

 

Trangt i garderoben

Han gleder seg til nye Main Stand står klar, med en større hjemmegarderobe.

– Vi gleder oss til den nye tribunen og en større garderobe. Så klart vi tar det med i beregningen. Mer plass vil gjøre det mer komfortabelt for alle. Du kan trygt si at vi ikke fikk brukt prosjektoren mot Exeter forrige uke!

Jürgen Klopp har fått stempel som en underholder, med sin væremåte og hvordan han er i intervjuer. Krawietz sier at det er slik sjefen er.

– Jeg ser ham ikke på TV, men dette er hvordan Jügren er. Vi er alle hardtarbeidende menn som tar jobben på alvor, men vi liker også å le. Vi mener at en skal glede seg med fotballen.