14600 dager mellom første og siste kamp

Det er 40 år siden Thomas Larsen Bergheim så sin første kamp på Anfield. I går kveld var det klart for ”jubileumskamp”.

Datoen 14. april betyr derfor mye for, Thomas. I 1976 reiste han over som unggutt fra Hamar til Liverpool og fikk med seg semifinalen i UEFA-Cupen mot Barcelona på en «busy night on The Kop». Det var en opplevelse han aldri glemmer.

-  Datoen var altså 14. april 1976 og vi sto på The Kop sammen med vår guide/kjentmann, Chris Wood, som den gang var secretary i London Branch. Den herlige kampen endte 1–1. Og det har aldri noensinne vært flere mennesker til stede på en kamp i Europacupene på Anfield enn den kvelden. Phil Thompson scoret målet på en heading foran 30.000+ tilskuere på The Kop. Vi hadde vunnet 1–0 i Spania, og var dermed klar for finalen hvor vi slo Borussia Mönchengladbach og tok vår andre UEFA-cuptittel.

1976: Et Liverpool på full vei opp og frem

Den gangen var Liverpool på vei opp og ut i Europa ledet av en pragmatisk Bob Paisley som bare hadde tatt over for Shanks et par år tidligere. Hvordan var stemningen i byen og ikke minst på tribunen?

- Jeg opplevde det som et optimistisk Liverpool, til tross for problemene 70-tallet betydde for området. Nå var jo hodet mitt nesten kun fokusert på fotball så det er klart at selve kampen og den berømte ståtribunen er det jeg husker best. Alt var jo forskjellig fra den tiden. Du kunne knapt bevege deg og de tre toalettene som virket var det ingen som brukte. Du fikk ikke kjøpt noe mat eller drikke, men det var intenst og et voldsomt trøkk fra start til slutt.

2016: Dortmund står ikke tilbake for noe

Går det an å sammenligne 1976 og 2016 når det gjelder stemning og atmosfære?

- Både ja og nei. Nei, fordi alt er så annerledes i forhold til i dag. Det er egentlig to forskjellige verdener. Mentaliteten til supporterne, sangene og «beruselsen» av å oppleve at Liverpool FC var i ferd med å bli noe virkelig stort, var noe helt eget. I dag har vi jo vunnet og opplevd alt. Samtidig vil jeg si at stemningen i går ikke står tilbake for noe av det jeg har opplevd med Liverpool de 40 årene som har gått. Folk nektet jo å gå hjem etter kampslutt og klemte og jublet sammen med kjente og ukjente mennesker inntil lysene begynte å blinke inne på stadion. Det var kort og godt fantastisk å få med seg noe slikt på «jubileumskvelden» min.



Liverpool FC Supporters Club i Lower Breck Road ble besøkt før kamp både i 1976 og i 2016.

Du stod igjen på The Kop, akkurat som i 1976?

- Ja, det stemmer. Hele tribunen stod i 90 minutter som på alle store kamper. I pausen var stemningen litt «down» etter et kjempemessig vorspiel i Anfield Road da bussene ankom, og inne på stadion før avspark. I tillegg klarte jeg å knekke en tann – og så litt mørkt på alt egentlig. Men da andre omgang startet klarte jeg å finne et ledig sete rett ved «spotten» fra 1976 og alt snudde seg, he-he. Hva skal jeg si? Dortmund var et meget godt lag og hvordan vi klarte å snu og vinne til slutt skjønner jeg egentlig ikke enda. Etter 3-1 til Dortmund tror jeg nok hodene deres var sikre på avansement og de tillot seg å gå litt i dvale. På 3-3 stod det egentlig skrevet at The Kop kom til å suge inn nummer fire, og akkurat det skjedde også.

- Jeg har vært heldig som har klart å få med meg så mange utrolige flotte og sterke opplevelser med fotballaget mitt. For meg personlig ble det en dag full av følelser og gode minner. Men, du verden for en klubb og et folk rundt klubben vår. Sånn sett har det skjedd lite på 40 år. Walk on!