I en karriere på førstelaget til Liverpool som strakte seg over 18 år var Ian Callaghan den pålitelige spilleren som alle likte. Scouseren som etterfulgte sitt idol Billy Liddell på et tidspunkt da Bill Shankly nettopp var kommet til klubben.

Med debut våren 1960 var den unge scouseren etablert på laget til Liverpool som vant ligaen to ganger på midten av 60-tallet og FA-Cupen for første gang i 1965. Seiersmål fra hodet til Ian St. John, etter et presist innlegg fra Ian Callaghan på høyrekanten.



Cally bidro med noen scoringer også, inkludert en fulltreffer i den legendariske semifinalen mot Inter på Anfield like etter FA-Cup finalen mot Leeds, da de helrøde og The Kop sjokkerte de feterte mesterne med å vinne 3-1.

Kvikk, hardt arbeidende, løp Ian Callaghan opp og ned langs høyrekanten i kamp etter kamp, med nr. 7 på ryggen. Med god fart og fin tyngdeoverføring greide han nesten alltid å komme i posisjon til å slå et presist innlegg, mens han også var god til å dekke opp for høyreback Chris Lawler som stadig kom opp fra sin posisjon i forsvaret og bidro med viktige scoringer. Han var en god balanse til artisten og dribleren Peter Thompson på motsatt side.

Mester i Roma

Jeg husker Callaghan mest som en energisk sentral midtbanespiller på 70-tallet, alltid på sprang, alltid spillbar, og med gode pasninger. Han hadde en karakteristisk kjapp takt, et «bestemt» tilslag på ballen og når han løp pustet han gjerne slik at en av kjakene stod ut. Det var hans «andre halvdel» av karrieren, etter at en meniskoperasjon medførte at Bill Shankly flyttet han vekk fra kanten og inn i midten.

Callaghan har i etterkant sagt at han trivdes vel så bra inne sentralt, hvor han ble mer involvert i spillet. Det ble også en andre halvdel angående medaljer, da han fikk være med på tre nye ligagull i 73, 76 og 77, FA-Cup i 74 og ikke minst at han fikk være med å vinne Serievinnercupen for første gang med Liverpool i Roma i 1977.



Veteranen hadde blitt vraket fra startoppstillingen til FA-Cup finalen på Wembley mot Manchester United noen dager tidligere, hvor den daværende manageren Bob Paisley hadde gått for en mer offensiv oppstilling med David Johnson som partner til Kevin Keegan på topp. Dette som følge av at omkampen måtte bli spilt flere uker senere. Paisley innrømmet senere at det var en av hans største tabber som manager og til finalen mot Borussia Mönchengladback var Cally tilbake for å skape bedre balanse igjen. Da Phil Neal avgjorde finalen ved å sette inn straffesparket som ga 3-1 kan en se den 35-årige Ian Callaghan be en aldri så liten bønn.

Hjalp England til å bli verdensmester

I 1966 debuterte Callaghan for England rett før VM-sluttspillet og han spilte mot Frankrike på vei mot VM-tittelen. Et høydepunkt som virket å være ukjent for mange, kanskje mye fordi det tok 12 før mannen som var født i Toxteth igjen spilte med de tre løvene på brystet. Ron Greenwood ønsket å skape et England basert på spillere fra Englands mest suksessrike klubblag.

Da Callaghan spilte mot Sveits, med nr.11 som han også hadde på Liverpool etter at han ble midtbanespiller, var det sammen med Clemence, Neal, Hughes, McDermott og Ray Kennedy. Kevin Keegan også, som nylig hadde reist til Hamburg. Totalt fikk Callaghan fire landskamper, og mange år i etterkant utdelt en vinnermedalje fra VM i 1966.

Callaghan skal ha hatt det lengste oppholdet som en engelsk landslagsspiller skal ha hatt mellom to kamper, og han var også den eneste som spilte Liverpools første kamp i Europa mot Reykjavik i 1964 og som var på laget da de røde vant cupen i Roma i 1977.

I 1974 ble han kåret til årets spiller i England, overraskende nok som den første spilleren fra Liverpool FC.

Gentleman

Ian endte på imponerende 857 kamper totalt for Liverpool. En rekord som trolig aldri blir slått. En gentleman på og utenfor banen fikk han utrolig nok bare én advarsel på alle disse kampene, da han feilaktig kom i dommerens bok i omkampen mot Nottingham Forest i finalen i Ligacupen 1978. Med en streng katolsk oppvekst skal han visstnok aldri ha bannet på en fotballbane.

Phil Neal har for eksempel fortalt at da han kom til Liverpool på midten av 70-tallet begynte han å skifte ved siden av Ian i garderoben, og lærte da alt det var nødvendig å lære om hvilke holdninger som behøvdes i Liverpool FC.

«Jeg var nok hans største favoritt», sa Callaghan til The Kopite for noen år siden, da vi snakket om hans forhold til den legendariske manageren Bill Shankly. «Han visste at han aldri fikk noen problemer med meg.»

Det går likevel en historie om da Ian var sammen med noen lagkamerater på en bortekamp, og at de etter et godt lag på et utested kom noen få minutter over den tidsfristen som var gitt for at de skulle være tilbake på hotellet. Bill Shankly stod og ventet på dem da de prøvde å liste seg tilbake til sine rom, og utbrøt i en blanding av overraskelse og bestyrtelse da han også fikk se at Ian Callaghan var blant de skyldige: «Dette hadde jeg ikke trodd om deg Ian Callaghan, jeg kommer til å fortelle din kone om dette!».