Penger og håp
Jeg var medlem nr. 22 den gangen supporterklubben startet opp i 1980 og husker godt de første medlemsbladene og at Kevin Keegan har skylda for at jeg på 70-tallet fikk min første helrøde Liverpool-drakt.
Triumfene var mange og fotball-livet var herlig fram til 1990. Deretter har det vært heller lite av det meste og da spesielt liga-gullet.
I dagens fotball får penger en akselererende viktigere rolle. Manchester City, Chelsea, PSG m.fl. har en uuttømmelig pengebinge og kan både kjøpe dyrt og betale høye lønninger. Liverpool's eiere er egentlig en småfisk sammenlignet med mange andre klubbeiere i Europa (og andre verdensdeler).
Så når jeg da før sommerferien leser at det ikke skal stå på penger for å få tak i bedre spillere til klubben, så tror jeg det ikke før jeg ser det. Og det jeg ser er at lite skjer. At Keita kommer neste sommer hjelper ikke nå. Så kan man si at Klopp ikke fikk de han ville ha, så da kan det bare være det samme.
Men realiteten forblir likevel den samme; Liverpool har (med unntak av Salah) ikke forsterket første-elleveren. Laget fremstår faktisk svakere enn det laget som avsluttet sesongen i mai.
Pr. dags dato mangler Liverpool både keeper, backer, midtstoppere, vaktbikkje a-la Mascherano og en notorisk goalgetter for å kunne holde tritt med toppklubbene både nasjonalt og internasjonalt.
Dette vil kreve pengeutlegg i størrelsesorden 300-400 mill. pund i tillegg til økte lønninger.
Tviler sterkt på at FSG har disse pengene og/eller er villige til å bruke så mye penger ved hjelp av låneopptak e.l.
Klopp er rett mann for klubben men selv han kan ikke trylle (over lengre tid).
Oppsummering; uten adskillig mer penger kommer ikke Liverpool til å kunne hevde seg helt i toppen i verken PL eller CL på jevnlig basis.
Men likevel sitter jeg der i Liverpool-drakten, foran skjermen, like håpefull under hver kamp og skremmer skrubben av alle rundt meg hver gang det scores rett vei!
YNWA