Nummer 5

Dette var alt på en gang. Først og fremst en fantastisk reklame for Premier League. To lag helt i toppklassen lager en forestilling av ypperste merke. Vi fikk se at et tålmodig Liverpool med mye ballinnhav ta ledelsen mot et meget godt Chelsea lag. Og selvfølgelig var det Salah som gjorde målet, men, vi er blitt vant til motgang når vi skal ro i land en ledelse. At Chelsea scorer litt heldig, hører med til historien.

Uavgjort var rettferdig tross alt. Liverpool hadde spillet, men Chelsea hadde de største sjansene. Det er synd for oss at to gode kamper mot Sevilla og Chelsea ender uavgjort, men føles som tap. Det gir spillere og fans en negativ opplevelse. Og vi får et slag i magen istedenfor et dytt i ryggen.

Laguttak og innbyttere kan sikkert diskuteres. Forsvaret var brukbart, selv om vi var mer heldige enn gode ved noen anledninger. Coutinho var svak i store deler av kampen. Det er i slike oppgjør vi trenger litt mer magi fra brassen. Kaptein Henderson jobber og jobber, men han leverer ikke mål eller målgivende som vanlig. Ox, Salah og Moreno leverte alle en god kamp.

Vi er inne i en brukbar periode. Det vi trenger nå er litt flaks. Vi trenger medgang for å styrke troen på det laget Klopp bygger. Vi er ikke gode til å ri på en ledelse. Vi er ikke kyniske nok, og vi har ikke et forsvar som er pålitelig nok når vi blir satt under press. Og cornere imot er en nervepåkjenning.

Jeg sa i forrige blogg at denne kampen ville vise hvor vi står. Min konklusjon er at vi kan kjempe jevnt mot de beste, men femteplassen er nok foreløpig et forholdsvis riktig bilde på vår styrke.