Et godt utgangspunkt, tross alt
Et poeng mot Chelsea, poenget føles viktig symbolsk for å få tenne en ny gnist i en sliten spillergruppe som har kjørt seg hardt inn i en blindgate.
To tapte poeng, men strafferedningen til Mignolet var som et «fuck you» til Fru Fortuna som har rævkjørt oss røde kraftig i januar. Det har vært en salig saus av tvilsomme spilleropptredener, spillerdisposisjoner fra trenerteamet, unnskyldninger for manglende aktivitet i transfervinduet og på toppen av det hele, dommere som ofte har fått meg til å lure på hva dommerstanden sniffer før de går ut på banen. Murphy’s Law? Mye er selvforskyldt men det har vært en vond måned med null flyt.
Heldigvis, heldigvis er det nå februar. Skrekkjanuar er bak oss. Det er surt å ryke ut av to cupturneringer, men det strategiske målet om å etablere seg i topp 4 er fortsatt FULLT oppnåelig, også uten spillerforsterkninger. Talismanen (som han har blitt) Mané er tilbake i leiren, og la oss håpe at han er klar til å gi Hull-forsvarerne mareritt allerede nå på lørdag. Han kan bli en katalysator for å dekke opp flere mann samtidig sånn at slitne Firmino, Lallana og en Coutinho i så der form etter skade kan få mer rom å boltre seg i.
Hull-kampen blir en kamp like mye mot sine egne demoner som noe annet. Unnskyld uttrykket, Liverpool sliter mot drittlag. Nevøen på 7 år har fort gått fra å si at «Sunderland er elendig og ligger nederst, de tar vi lett» til mantraet «til dårligere motstanderen er, dess dårligere er Liverpool». En har tilsvarende ekle bortekamper mot WBA, Stoke og Watford. Ugne slitekamper blir det fort, dersom vi ikke ser noe mer a la Middlesbrough på cruise control og 0-3 med 15 minutter igjen.
Vi vet jo at gutta kan det. Man har nivået inne til å grise et lag som Hull. Ofte har en sett ut til å smått undervurdere motstanderen, gå ut halvhjertet? og å bli utmanøvrert av en fysisk spillestil som en sliter med å takle. Den første testen i en rekke på 15 cupfinaler kommer på lørdag, og de røde har KUN ligaen å konsentrere seg om. Det ville være en katastrofe å få Utd bak seg etter det utgangspunktet en hadde en gang på høsten da alt var rosenrødt.
Alle muligheter til topp 4, og kanskje å ha sjans på Julian Brandt, som media, briefet av klubbkilder forer oss hungrige fans med. Man er jo mer redd for slitekampene enn toppkampene nå til dags, for storoppgjørene har Klopp og co tak på. En får bare håpe at få kamper gir LFC en solid fordel når poengene skal telles opp til slutt oppi mot konkurrentene våre som er med i flere turneringer fortsatt.
Hull har vunnet de to siste i ligaen mot Liverpool på sin bane. Det hadde vært særdeles kjærkomment om vi får se en stor deilig W i formtabellen for Liverpool kl 17.55 på lørdag. Demoner. Sin egen verste fiende. Vi får se.