Gamle Alfred

Våkner på hotellet i Chapel Street, tidlig søndagsmorgen 25.september 2016. Liverpool i sol.

Meninger om LFC? Send oss et leserbrev

Alle medlemmer kan sende oss Leserbrev. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.

Bortimot 20 graders varme ute. En uforglemmelig kamp mot Hull er konsumert og litt refleksjon er på sin plass.

Vi er en gjeng med arbeidskolleger på vei til kamp. Første gang for mine venner. Vi starter fra sentrum klokken 11.00 og manøvrer gjennom byen til fots på vei til Anfield. Og som alle nordmenn på tur i England ser vi i feil retning hver gang vi skal krysse gata. Vi langer ut langs St. Anne's Street. før vi svinger inn i Everton Park. Nå har vi fått følge av to Hull-supportere uten retningssans. Noen og enhver kan bli litt retningsforvirret første gang man besøker byen, og odøren rundt Hull-karene tyder på at frokosten har bestått kun av drikke. Vi prater med de hyggelige karene fra Hull som tror det blir «a tough game». De to tørste karene fra Hull slipper hovedfeltet når noen høydemetere må overvinnes før vi når første milepæl på turen.

The Mere Bank

The Mere Bank, puben på hjørnet av Heyworth Street og Mere Lane. Herfra ser vi mektige Anfield og alle røde vet hva det betyr av følelser. Vi benker oss i en slitt gammel pub. Trangt. Ikke komfortabelt. Men for en atmosfære. Gamle Alfred sitter i hjørnet, med sin bitter. Han ser meget vennlig ut. «How are you» spør jeg. «I’m fine, and yourself?» svarer den gamle mannen på sin upolerte scouse dialekt. Vi er i gang. Praten går lett og hans eldre venner kommer etter hvert sigende inn i samtalen. Og så er vi alle «mates» i løpet av noen minutter.

Alfred forteller at han bor «just around the corner». Her har han bodd i 80 år. «I love Liverpool FC» sier han. Så forteller Alfred at han er på hver eneste kamp Liverpool spiller, men ikke inne på stadion, men på utsiden. «Can't afford forty quid- nothin’ left for food then». Den stikker dypt.

FOTBALLEN ER IKKE FOR ALLE
FOTBALLEN ER IKKE FOR ALLE  I Liverpool er det mange lokale scousere som rett og slett ikke har råd til å gå på kamp lenger.

Jeg får fryktelig vondt av den gamle mannen. Hvem er egentlig fotballen for? Her sitter en rotekte Liverpudlian som ikke har råd til å gå på kamp med sin beskjedne pensjon. Vi må allikevel drikke opp og håndhilser til avskjed med hele gjengen av «oldtimers». «See you» sier Alfred når vi går.

Sandon Pub

Tilbake på Mere Lane. Vi går direkte til en overfyllt Sandon Pub. Nå er det umulig og ikke føle fotballstemning. Et yrende liv av røde supportere.

Overklassen har strålende plasser på langsiden og inngang i «executive area». Matservering i Bob Paisley’s lounge. Der har vi plass, mens Alfred kanskje har råd til en bitter til. På puben har de kun radioverføring av kampen.

«You’ll never walk alone» er helt magisk og overveldende fra the Kop og nye Main stand før avspark. Er man upåvirket av dette, ja da biter ingenting på deg.

Sambafotball

Vi ser sambafotball fra øverste hylle, og bivåner en ujevn kamp. Liverpool spiller strålende. Hele stadion står og applauderer når Lallana blir byttet ut. Vi har vært på fest. Fotballkultur i megaklassen. Siden undertegnede har vært i dette gamet fra slutten av 60-tallet, sier jeg med en viss tyngde at jeg tror vi ser starten på en ny stor Liverpool-fremtid.

For en kamp! For en atmosfære! For en by! For en stadion!

Men jeg glemmer ikke Alfred...