«Magisk å se Kongen av Egypt spille fotball»
En iskald helg på Merseyside er over, men hvem bryr seg om kulda når Salah varmer opp hele Anfield?
Med utsikt over Anfield fra The Kenny Dalglish Stand er det helt magisk å se Kongen av Egypt spille fotball. Verdensklasse. Det er ikke til å tenke på at han også skal forsvinne ut portene hvis de spanske giganter åpner pengepungen.
Hvis jeg var en listig spanjol ville jeg kontaktet Fru Salah og snakket varmt om klimaet på Costa del Sol. Sol og varme. Strender. 20 grader på denne årstid. Utsikt over Middelhavet etc. etc. Da spørs det om Mo kan stå imot. Ikke for det, jeg må beundre damene fra Beatles byen. De stiller opp i skjørt, bluse og høyhælte sko på St Patricks Day, som ble feiret denne helgen, og vandrer rundt i sentrum som om de var på rivieraen.
På kampdagen snakker vi med mange forskjellige mennesker. Alle er i kampmodus. Lidenskapelig opptatt av ettermiddagens oppgjør på Anfield. Siden dette er vår årlige guttetur har min gode venn, som dessverre er henfallen til å være Spurs supporter, en uskrevet rett til å se sine favoritter slå Swansea i FA- cupen før vi skal til Anfield. Vi treffer nye mennesker. Et par fra Sotra er nervøse før kampstart. Mannen har vært på Anfield før og aldri sett Liverpool vinne! Hvis han tror han bringer ulykke, er den tanken nå avgått sammen med justisministeren.
Etter festforestillingen og Salah sangen rungende på hjernen starter vi rusleturen mot sentrum. Min venn sier, riktignok stille og i nordøstlig motvind, at «Liverpool var gode». Vi er rause med kommentarene som dere skjønner. Midtveis til byen er vi stive av frost. Vi blir tilbudt skyss av en piratdrosje. Vi hopper på og skjønner at vi blir lurt når han bare kjører en rundtur og setter oss av omtrent der vi gikk på. 20£ tåler vi på en kveld som denne.
På søndag er vi tint opp før vi igjen fryses ned. Denne dagen er det enda kaldere. Vi tar turen til Wigan for å se at Southampton slår ut hjemmelaget 2-0. Vi har virkelig noe å lære av hjemmefansen her i Norge. De står igjen etter kampslutt i bitende kulde og hyller sine helter selv om de blir slått ut! Og jeg lærte at DW Stadium står for Dave Whelan, styreformann og eier av klubben. Og at det på resultattavla står Letics, en forkortelse av Wigan Athletics.
Fotballen i England er kultur. Det er en fornøyelse å oppleve stemningen. Vi blir aldri lei av dette. Min venn og undertegnede har passert 60- så dette var ikke vår første tur og det blir garantert ikke den siste.