En stolt supporter
Hvis noen hadde sagt til meg i fjor sommer at Liverpool spiller finale i CL i mai 2018 ville jeg tatt det som en herlig urealistisk tanke. Vi hadde med nød og neppe karret til oss en fjerdeplass i PL og fått en mulighet til å kvalifisere oss til den gjeveste av alle turneringer.
Hoffenheim var ingen gratisbillett til det gjeve selskap. Klopps menn besto den første testen med seier i begge kampene mot Bundesligalaget. Målorgiene i gruppespillet ble til gruppeseier. Resultatmessig nedsabling av Porto og City sendte oss til semifinalen. Vi avgjorde den etter en times tid på Anfield. Selvfølgelig noterer vi at Roma scorer to mål på tampen av begge kampene, men før det skjer, har vi gjort mer enn fortjent til å møte Real Madrid i finalen!
Vi må klype oss selv i armen og spørre, er vi virkelig så gode? I skrivende stund er vi ikke sikret en 4. plass i PL når to kamper gjenstår. Over en lang sesong har både City og United tatt flere poeng enn oss. Spurs ligger an til det samme. For å si det litt enklere, så er vi ikke best i England.
Etter mitt skjønn har vi allikevel det høyeste toppnivået i PL. Når vi er på vårt beste er vi trolig det beste klubblaget i hele verden! Vår svakhet er å holde et jevnt høyt nivå. Vi skal ikke skifte mye på laget før vi detter ned et par hakk. Kampene mot WBA og Stoke gir 4 tapte poeng. Det er for svakt i sesonginnspurten.
Det er noe ekstra med Liverpool. Vi har en strålende manager med hjerte og entusiasme som smitter over på hele laget. Alle drar i samme retning. Vi har en fantastisk angrepsstyrke. Vi har årets spiller. Og sist men ikke minst har vi de røde supporterne. Spillerne må få en ekstra dimensjon over kampene når de føler hvor stort hjerte fansen har for laget!
En stor dag er over. Vi har beviselig spilt oss inn på fotballens øverste hylle. I dag er vi stolte over laget. Veldig stolte! Hvis vi kommer til Kiev med en solid avslutning på sesongen i PL tror jeg absolutt alt kan skje i finalen. For et lag. Liverpool FC. YNWA!!!