Denne gangen hadde jeg troen på at Liverpools overlegenhet på stort sett alle mulige parametere, skulle materialisere seg i form av en relativt komfortabel seier. Nå vet vi som elsker dette spillet og PL, at det sjelden er noe som heter enkle kamper, i særdeleshet ikke på bortebane, uansett motstander.

Likevel, i år som i fjor, mot et skadeskutt og middelmådig hjemmelag, skjer stort sett det samme utpå Old Traffords store gressmatte.

Man får se et på papiret overlegent Liverpool som starter noenlunde greit det første kvarteret, hvor spesielt Gini viser tegn på at han har skumle hensikter fra midtbanen.

Men så forsvinner både han og resten av Liverpool-laget brått inn i en slags tåke av passivitet og handlingslammelse.

Tung midtbane

Midtbanen virker tung og blottet for initiativ og kreativitet, feilpasningene florerer og man inviterer dette United-laget inn i kampen.

Nå fikk riktignok United god hjelp av hjemmedommer Atkinson, som hadde flere tvilsomme avgjørelser i favør United også før de mye omtalte VAR-situasjonene, men dette har vi dessverre sett så altfor mange ganger på OT.

I tillegg er det full mobilisering blant motspillere og fans som jubler som besatt av et innkast eller idømt frispark.

Ikke noe galt i det - god og lidenskapelig stemning er bra på alle måter, men det forundrer meg at Klopp og Liverpool nok engang lar seg påvirke og til en viss grad utmanøvrere av dette.

Det var i det hele tatt lite som minnet om den typiske Klopp-fotballen som grovt oppsummert handler om kalkulert risiko, kompromissløst gegenpress, samt høyt tempo med og uten ball.

I fjor var altså scenarioet det samme, og derfor håpet jeg Klopp og Liverpool hadde lært.

Mindre respekt

Man må i rettferdighetens navn gi kreditt til Ole Gunnar Solskjær og United som evner å mobilisere ekstra mot topplagene, og i særdeleshet Liverpool, men denne United-utgaven burde blitt behandlet med noe mindre respekt, for eksempel i form av en mer offensiv konstellasjon på midtbanen, slik man gjorde mot Genk.

Med all respekt; Gini, Hendo og Fabinho har vært Klopps mest betrodde i maskinrommet i den poengmessig svært så imponerende sesongstarten, men tar man en kikk bak resultatene, har det vært få omganger hvor Liverpool har spilt på sitt toppnivå.

Med unntak av hjemmekampen mot Arsenal, to omganger av fire mot henholdsvis Norwich og Leicester på Anfield, syns jeg det har vært mange seige minutter hvor Liverpool har spilt under pari, men likevel funnet en vei.

Det er naturligvis et godt tegn, men jeg tar meg likevel i savne mer tempo og kreativitet i spillet fra midtbanen og framover.

Sistnevnte var helt fraværende mot United, og i en slik grad man stort sett bare ser i nordvest-derbyet når det spilles i Salford.

Få potente avslutninger, knapt en eneste corner og dødball fra gunstig posisjon, og det faktum at den etterhvert så beryktede trioen lengst framme ikke har scoret et eneste mål under Jürgen Klopp på Old Trafford, og totalt sett i liten grad spiller bra mot erkerivalen.

Unødvendig forsiktig

Tatt motstanden i betraktning, deres miserable start og mangel på selvtillit, hadde jeg likt å se en eller to av for eksempel Ox eller Keita som indreløpere med Fabinho som anker. Med den formidable midtstopperduoen samt Allison tilbake mellom stengene, kunne det vært interessant om Klopp hadde båret mer ved til bålet fra start også i dette oppgjøret, og virkelig gått for det.

Jeg føler, som flere engelske medier også påpeker, at Klopp tilnærmer seg akkurat denne kampen på en unødvendig forsiktig måte, spesielt med tanke på ståa i motstanderleiren.

Det skuffet meg ikke så rent lite. Nevnte startoppstilling på midtbanen fungerer mot gode lag, men den fungerer ikke så godt mot lag på nedre halvdel av tabellen.

Så skal jeg skynde meg å legge til at man på ingen måte har noen grunn til å sutre over det som har skjedd i sesongens ni første ligakamper.

Det er vel snarere det at man vet at Klopps og co kan så uendelig mye bedre enn hva man viste mot erkefienden, og at man også denne gangen gikk til oppgjøret med en tro på at dette var en gyllen sjanse til virkelig å kunne herje med United på Old Trafford.

Kampen mot Genk var positiv med tanke både på resultat og offensivt spill fra de på midten og framover. Da med en konstellasjon som lignet på en man også burde startet med mot United.

Når er sesongstarten over, vi leder med 6 poeng og er også kommet godt i gang i Europa, og man har bare glimtvis sett et Liverpool som har fyrt på alle sylinderne. Det bør bekymre de fleste som ikke har helrøde sympatier.

Nå er det Spurs på Anfield, et mye bedre lag, og derfor er det grunn til å tro på en langt bedre kamp, med en noenlunde lik midtbane-konstellasjon som på Old Trafford.