La meg rekapitulere noen slike øyeblikk. Finale i ligacupen mot Manchester City - tap på straffer. Finale i Europa League mot Sevilla - 1-3. Finale mot Real Madrid i Champions League - tap 1-3. Vi har selvsagt gjort strålende prestasjoner før de nevnte finaletap. Vi var snublende nærme å vinne Premier League 2014, men vi tapte de helt avgjørende kampene på tampen av sesongen. Kampen mot Manchester United i helga var ikke en avgjørende kamp, men prestisjen og medieomtalen før kampen gjorde den til en gigantkamp. Vi sviktet ikke helt, men kom så vidt fra oppgjøret med æren i behold. Vi unngikk tap. Vi kan med en viss tyngde stille spørsmålet om vi har de rette vinnertypene i laget vårt eller hva er det lille vi mangler?

La meg mimre litt. Vi hadde en midtbanespiller ved navn Ronnie Whelan som ofte ble kalt «mannen for de store anledninger». Hvorfor? Jo, han scoret mange mål fra sin midtbaneposisjon, og han scoret da det telte som mest. Når Rush & co ikke fikk uttelling dukket Ronnie opp med noen avgjørende scoringer. Han var i godt selskap med Terry McDermott og Jan Mølby. Vi snakker altså om noen av nøkkelfigurene på midtbanen i vår storhetstid på 80-tallet.

Shaqiri er eneste relle måltrussel fra midtbanen

Når jeg ser Liverpool spille et tett og vanskelig oppgjør mot United savner jeg DEN spilleren på midtbanen som kan gi angrepet en hjelpende hånd i målprotokollen. Det er opplest og vedtatt at Henderson ikke kommer til å score. Gini kan lage et mål på en god dag - men jeg har ikke helt tro på at han vil score mot United. Fabinho kan kun hindre mål - ikke lage mål. Skulle Keita komme inn så vet vi at han står med null mål i protokollen til nå. Shaqiri er eneste reelle måltrussel fra midtbanen, men han får ikke mye spilletid. Vi har maskinrommet på midtbanen, men vi mangler måltrusselen.

Van Dijk er en gigant i midtforsvaret. Det samme var John Terry for Chelsea, og han lagde også mange mål. Her har den fantastiske hollender uten tvil potensiale til å forbedre seg.

Vi ser litt for ofte at våre motstandere knebler Salah og til dels Mane. Da blir vi forutsigbare. Hadde vi hatt en trussel fra midtbanen blir vi mye vanskeligere å håndtere.

Det mangler så lite nå. Vi mangler en joker som dukker opp fra midtbanen når motstanderne fotfølger Salah og Mane.