Lukten av ligagull er sterkere enn på lenge, nesten 30 års tørke kan snart være over. Hver kamp er den viktigste, hvert poeng er gull verd, og hvert eneste sekund fra start til langt på overtid skal vi ha med oss. Noe som medfører timevis foran skjermen.

Men hva med oss uten kostbare abonnement på diverse sportskanaler, og som heller ikke klarer å ta til takke med tilfeldige streamer som buffrer ved minste tegn til gegenpress? Hvilken taktikk har vi lagt? Jo, vi går ut for å se kamp med likesinnede i rødt.

Et egnet sted

Det er lystige lag rundt reserverte bord i et fullstappet lokale. Og mens skummet legger seg i duggfriske halvlitere går praten sin gang, ikke nødvendigvis om oppgjøret som venter, men om løst og fast og tant og fjas. Hver gruppering har sitt tema, men i det kampen blåses i gang våkner flokkmentaliteten og et felles fokus rettes mot festens midtpunkt; skjermen på veggen.

Kampstart

Brått er alle eksperter som kunne gjort alt bedre selv. Sjansene kunne alle satt, både på halv maskin og på en dårlig dag. Alle er trenere og alle kunne dømt bedre enn fløyteblåseren i svart. Kampen går, sjanser sløses, skjellsord hagler og glass tømmes. Og like sikkert som at både spenning og innvendig væskeinnhold stiger, så kommer også den uunngåelige trangen.

En ufrivillig pause

Alt som kommer inn må også ut. Det er prisen å betale. Og på vei mot et egnet sted for den slags, svirrer kun en tanke i hodet; det blir alltid mål når noen er på do. Så hva gjør man?

Jo, man tar ansvar.

Strålen treffer porselenet til lyden av et jubelbrøl, man gliser fornøyd over egen innsats, men like snart går gleden over i ren fortvilelse. Jubelen kommer fra rommet man nettopp forlot. Og det er da den snikende følelsen av deja vu gjør sin entré.

- Hvor var du da Gattuso felte Gerrard på vei mot mål og Liverpool fikk straffe mot Milan i Champions League-finalen i 2005?

- På do.

- Hvor var du da Dida reddet straffen fra Xabi Alonso?

- På do.

- Og da Alonso satte returen i mål?

- Jepp, fortsatt på do.

Et øyeblikk på et pissoar og et mirakel i Istanbul.

En for laget

Og selv om det bokstaveligtalt er å kjøpe seg nye problem, så handles det mer å drikke på vei tilbake. Nok en halvliter leskende væske som garantert vil ut igjen når det passer som verst. Men kanskje er det akkurat det kampen trenger; enda et mål når noen pisser.

Så neste gang du feirer et mål, se deg rundt, og gi vedkomne som kommer betuttet ut av toalettet et velfortjent klaps på ryggen. Det er tross alt han som har tatt en for laget.

• Før kampen i motstanderleiren