En generasjon siden forrige seriegull – det er nesten ikke til å tro…

En generasjon må være nok.

Meninger om LFC? Send oss et leserbrev

Alle medlemmer kan sende oss Leserbrev. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.

I mai 1974 finnes mitt første minne om levende bilder av Liverpool FC, på en uklar sort hvit tv. FA cup-finalen i 1974 mot Newcastle United. I maktdemonstrasjonen med Kevin Keegan og Steve Heighway ble en begeistring for engelsk fotball unnfanget, og en lidenskap for Liverpool FC født.

Jeg kunne ikke vært unnfanget i en mer overlegen tid som Liverpool supporter. For de neste 15 årene ble en «evigvarende reise» i trofeer og triumfer. Samtidig en periode preget av de største prøvelser for oss som elsker fotballen og klubben, gjennom Heysel i Serievinnercupfinalen i 1985, og ikke minst tragedien på Hillsborough den 15.april 1989.

Seriegullene kom som perler på en snor – 1976, 77, 79, 80, 82, 83, 84, 86, 88, og 90. Serievinner cupen som var daværende Champions League i 77, 78, 81, og 84. Ligacuper fire år på rad fra 81 til 84. For å nevne de mest betydningsfulle.

Det var en tid hvor det nesten var opplest og vedtatt at Liverpool skulle vinne. Det var bare justeringer av lagoppstillinger fra et år til et annet, som gjorde at vi ikke vant hvert år. For året etter vant vi. Det var nesten som et Guddommelig profeti som ikke kunne brytes. Det var så nært religion man kunne komme. Vi Liverpool tilhengere på denne tiden – trodde oppriktig vi var uslåelig og uoverkommelige. Det var ingen som spurte spørsmålet om vi skulle fortsette å vinne inn i 1990 tallet. Selv om Arsenal ranet serie mesterskapet i 1989 på overtid. Paradoksalt nok av en spiller som senere skulle bli en av heltene for Liverpool i 1992 da vi vant FA cupen.

Likevel endret alt seg i begynnelsen av 1990 tallet. Hegemoniet til Liverpool FC sluknet. Den profesjonelle fotballen i Europa skiftet gir. Kommersielle krefter og finansiell muskulatur flyttet inn. Forretningslivet og «pengene» hadde oppdaget at fotballen var et betydelig mer profitabelt produkt enn man tidligere hadde erkjent. Et produkt som hadde tilhengere i hele verden. Det var tilnærmet som en «religion», med «fanatiske» tilhengere, som var villig og hadde evne til å betale betydelig mer for å oppleve idretten. Dette endret hele spillebrettet og reglene.

Etableringen av Premier League fra 1992, og tippekampen til lille Skandinavia var erstattet av verdensomspennende TV-sendinger og stadig mer profesjonell innpakning. Jeg bodde i USA i 1991, og var overrasket at jeg kunne få se Liverpool sine kamper på tv sendinger på dette kontinentet. Var medlem i Liverpool-supporterklubben «over there», og måtte bare erkjenne at engelsk fotball, merkenavnet Liverpool – og supporterkulturen hadde fått sterk grobunn i landet som allerede elsket baseball, ishockey og «American football». Engelsk fotball ble stadig mer populært og mer kommersielt interessant.

Jeg beklager at vi kanskje må erkjenne at Liverpool maktet ikke dette kommersielle taktskiftet på samme måter som andre klubber. Det Guddommelige og den nesten religiøse allmektige rett vinne serien år etter år var over.

Jeg må erkjenne en slags sorg for alle de Liverpool tilhengere som ikke var født på 70- og 80-tallet, og aldri har fått oppleve at deres Liverpool har løftet serievinner pokalen, som jeg kommer til å kalle «Premier League-trofeet» til jeg dør. Vi som var heldig å være født inn i «gullgenerasjonen» fikk se ligatrofeet kastet mellom Liverpool spillerne nesten hver mai fra 1976 til 1990. Totalt blendet av suksessen – har vi kanskje hatt en tyngre vandring i skyggens dal – enn dem som ennå venter på sin første gang å se Liverpool spillerne bære pokalen rundt Anfield.

Det ble nesten i 2014, og som snart 45 års fanatisk tilhenger av vårt kjære Liverpool venter jeg ennå tålmodig på følelsen fra mai 1990.

I mitt lange fantastiske kjærlighetsforhold til Liverpool FC har jeg aldri fått være på Anfield. Det skal heldigvis bli en slutt med i år - etter 40 år med tv bilder– skal jeg endelig skal få oppleve mitt kjære Liverpool i katedralen Anfield mot Chelsea i påsken.

Så for gamle, nye og fremtidige Liverpool hjerter, drømmer jeg at vi skal få oppleve at serievinner pokalen igjen kommer «hjem» til et fullsatt Anfield den 12. mai 2019. Jeg og er helt sikker at det gjelder alle Liverpool-supportere – vi tror, og drømmer om at det er vår tur igjen. Én generasjon er nok.