Allerede nå kan vi slå fast at sesongen 2018/2019 har vært en festreise – og reisen kan ende opp med en heidundrende fest - enten i Liverpool, i gatene rundt Estadio Metropolitano i Madrid, eller kanskje begge steder? Uansett: fest setebeltene og gjør deg klar for innflygningen!

Syvmilssteg i rett retning

Vi er alle klar over at selv om sesongen har vært bunnsolid og imponerende, så kan fortsatt Klopp og Liverpool ende opp uten trofe også denne sesongen. Vil det være en skuffelse? Selvsagt. Vil internettgenerasjonen kaste seg over tastaturet og godte seg over at nok et nesten-år for Liverpool? Vær du sikker. Vil det derimot si at de har rett og at elendigheten ikke kjenner noen grenser? Nei, så aldeles ikke. Selv om Liverpool skulle ende på den sure 2. plassen i PL, og ikke erobre CL-pokalen for 6. gang, så må man ha is i magen og se det store bildet: Liverpool som klubb – med både manager, støtteapparat, spillere og supportere – har tatt flere syvmilsteg i rett retning for igjen å bli en ledende storklubb både i hjemlig liga og ute i Europa!

Om du slår opp ordet «stayer» i leksikonet, vil du få opp at betydningen er «en veddeløpshest eller idrettsutøver med evne til å holde samme høye tempo over en lengre distanse». Liverpool er blitt et stayer-lag. Selvsagt finner vi eksempler på skuffende kamper også i årets sesong, blant annet hjemmekampen mot Leicester (1-1) og bortekampen mot West Ham (1-1), men jevnt over så har Liverpools lagmoral og evne til å kjempe for poeng helt til siste blås i fløyta imponert meg voldsomt. Selvsagt må et lag ha noe medgang og tur for å vinne ligaen, men det å avgjøre kamper, eller i det minste berge poeng, mot slutten kommer ikke av seg selv.

La oss ta en titt:

.. Vinnermålet til Origi mot Everton kom på komisk vis. Det finnes vel knapt noe deiligere enn å slå byrival Everton på overtid. Selv om Jordan Pickford ble latterliggjort etter målet, så scorer Liverpool grunnet at Origi – som nok de fleste, inkludert meg, regnet med ville bli solgt eller lånt bort før sesongen - løper som en duracellkanin og jager en tilsynelatende håpløs ball. Fotballag som består av spillere som aldri gir opp og nekter å innse nederlaget før dommeren blåser av – ja, de blir ofte belønnet slik: Med 3 poeng.

.. Tottenham vil nok fortsatt klø seg i hodet over hvordan de presterte å tape kampen på Anfield på mars måneds sin siste dag. 5 minutter før Salah header ballen mot mål, og Alderweireld roter ballen over målstreken, ser vi hva det kan bety å ha spiller i verdensklasse i bakre ledd. Måten Virgil Van Dijk plasserer seg når Sissoko og Tottenham angrep er bare helt brilliant. De aller fleste ville solgt seg fullstendig, men Liverpools forsvarsklippe sjonglerer mellom å dekke både Sissoko og Son, der han tvinger førstnevnte til å blåse ballen over mål. Vi vet alle hvordan det endte. Ballen som Salah styrer mot mål er vanskelig å beregne, men det endte med mål. Liverpool gir ikke opp, men mater på til de får den forløsende scoringen som gir 3 poeng.

.. Når klokka tikket mot 80 spilte minutter borte mot Southampton så satt vi nok alle med en følelse av at «nå kommer bananskallet». Men den gang ei. Klopp gjorde fornuftige bytter som endret kampen, og når kaptein Henderson – som kyss katta: har vært glimrende den siste tiden – kjapt headet ballen opp til Salah, da så han seg aldri tilbake. Det var aldri i egypterens tanker å passe ballen. Den skulle i mål. Av ham. Ingen andre. Pluss på beinhard jobbing og strålende assist av Firmino og mål – kontant i kassa – av Henderson, så tok vi plutselig kveld med en fin tomålsseier og 3 poeng. Deilig, dere.

Jeg kunne selvsagt også nevnt Firmino, som med et fungerende øye, senket PSG på Anfield nesten på egenhånd helt mot slutten. Eller sliteseieren borte mot LFC-kjenningen Ryan Babel og Fulham, der vi enda mer fryktet et skikkelig bananskall når Alisson og van Dijk klønet det til. Heldigvis har vi en eminent straffeskytter i 65 år gamle James Milner, som kriger som han fortsatt var 22. Kommer den mannen til å noen gang legge skoene på hylla? Tvilsomt. Uansett. 2-1 og 3 poeng på en relativt dårlig dag kan bety kolossalt mye når vi får fasiten 12. mai.

Klopp har fortjent et trofe nå

Klopp har så definitivt fortjent et trofe nå. Men fotballen gir deg dessverre ikke alltid det du fortjener. Men sjeldent har innflygningen sett bedre ut enn nå. Det flyter fint og maskineriet er solid. Og den som styrer skuta – eller flyet, for at metaforen fortsatt skal gi mening – er en solid fyr fra Tyskland som er elsket og beundret ikke bare av spillerne og fansen, men også av mange fotballelskere ellers i verden.

Så hva kan du og jeg gjøre mens vi spent venter på at stayer-Liverpool skal krysse målstreken?

Support and Believe. Klisje? Ja. Men det er viktigere enn noen gang. La oss nyte øyeblikkene! Og please: ikke oppfør deg som en negativ og etterpåklok idiot på sosiale medier. Du er en ambassadør for klubben i måten du ytrer deg på.

Om det blir triumfer eller ei: Liverpool Football Club er på rett spor. Om vi må inn på noen sidespor her og der, så vil vi til slutt seire. Framtiden er rød. Keep the Faith!

• – Semifinale mot Barcelona er fantastisk