– Uansett hvordan dette ender, har vi har da hatt det ekstremt mye gøy

Store og små øyeblikk som har satt sitt preg på sesongen, og når man teller opp til slutt, skriver Åsmund Clausen i sin blogg.

Meninger om LFC? Send oss et leserbrev

Alle medlemmer kan sende oss Leserbrev. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.

Liverpool topper tabellen etter 35 serierunder, og kan fort ende opp på 97 poeng. Samtidig kan vi ende opp som en god nummer to. Det vil være akkurat det. En god nummer to. En historisk god nummer to.

Uansett hvordan denne sesongen ender, har vi skapt flere minner som vil bli husket i lang tid. Store og små øyeblikk som har satt sitt preg på sesongen, og når man teller opp til slutt. Øyeblikk man kan se tilbake på med et smil rundt munnen uansett hvordan sesonginnspurten blir.

Alisson som finter seg selv og gir året første baklengs på King Power. Firmino som fikk en fing laaaangt inn på øye. Liverpools røde stjerner som kolapset mot Røde Stjerne. Salah som ga bort straffen mot Arsenal, slik at Firmino fikk muligheten til å få matchballen med seg hjem. Alexander-Arnolds assist-hatrick i årets største seier, hjemme mot Watford.

Sturridge som limer ballen i krysset på Stamford Bridge. Firmino sitt overtidsmål mot PSG, følgende av en nydelig feirng med den ene hånden foran øye. Jubelscenene når Riyad Mahrez blåste straffen lang opp på bortetribunen. Alissons redning i sluttminuttene mot Napoli. Supersub Shaqiri som hamret spikeren ned i kista for Mourinhos Unitedkariere. Firmino sitt hatrick mot Arsenal. Sjumålsthrilleren mot Roy Hodgsons Palace. Den kvelden på Allianz. Alderweireld og Lloris som kløner ballen i mål, og ga liverpool tre enormt viktige poeng. Hendersons lidenskap og vilje som sikret poengene på Saint Marys. Den egyptiske kongens rakett mot Chelsea. Og ikke minst; Divock Origi som senker Everton foran The Kop seks minutter på overtid.

Aldri har jeg opplevd et Liverpool lag som er så lett å like som dette. Alisson, som er like glad i å drible angrepsspillere og spille gitar, som han er i å holde nullen. Trent Alexander-Arnold, 19 år gammel scouser med et høyrebein godt som gull. Virgil van Dijk, verdens beste forsvarspiller som ikke har blitt driblet i Premier League denne sesongen, som ifølge Troy Deeney også lukter godt. Andrew Robertson, som løp så mye at Mourinho ble andpusten av å se på. James Milner, Liverpools «must follow» på sosiale medier. Fabinho, monsteret fra Brasil som har blomstret på vårsesongen. Kaptein Jordan Henderson, motbevist kritikerne på tampen av sesongen og er på sitt beste siden 13/14. Sadio Mane, som var Jurgen Klopps første dyre signering har virkelig funnet scoringsformen. Roberto Firmino, en arbeidshest med silketouch og hvite tenner. Mo Salah, en «One season wonder» på toppen av toppscorerlista for andre sesong på rad. Divock Origi, 90+6!

Stemningen rundt klubben oser optimisme og glede. Anfield koker hver eneste kamp, og det er bare smil å se før, under og etter kamp. «Nye» sanger som Allez Allez Allez, He is Virgil van Dijk, Si Senior og Mo Salah runger ut over stadion, puben og gatene rundt Anfield. Gamle klassikere som You’ll never walk alone, Poor scouser Tommy og Fields of Anfield Road er like bra som før.

Da vi mistet ligagullet i 13/14 var det et enormt nederlag. Vi visste at det var vår mulighet til å endelig se trofeet bli løftet på Anfield, og vi var i tvil om at laget var stabilt nok til å kunne kjempe for gullet også sesongen etter. Den usikkerheten viste seg å være berettiget. Med dagens Liverpooltropp er situasjonen annerledes. Jürgen Klopp har bygd opp et lag av spillere bestående av ferdigheter og vilje, unge og erfarne, og ikke minst; spillere som ønsker å spille for Liverpool, spillere som spiller med hjertet utenpå drakta. Og er det noe som gjør enhver supporter glad, er det å se spillere som er villige til å blø for drakten.

Forrige sesong endte med et hjerteskjærende nederlag i Kiev. Men, vi sitter fortsatt igjen med øyeblikk og «European Nights» som vi vil ta med oss i lang, lang tid. Samme situasjonen kan vi fort sitte igjen med etter denne sesongen. Man betaler ikke for å se laget sitt vinne fotballkamper, man betaler for øyeblikkene og muligheten til å se laget sitt vinne. Vi kan se tilbake på alle nevnte øyeblikk, og føle at det har vært en god sesong, med mye moro. Vi har hatt ekstremt mye gøy, og det er vell egentlig det viktigste?