Mens vi venter
Jeg hadde ikke i mine villeste fantasier sett for meg at Liverpool skulle spille seg frem til Champions League-finalen i år.
Kontrastene fra et 0-2 resultat mot Røde Stjerne i de innledende runder til en snuoperasjon av historiske dimensjoner mot Barcelona er enorme. Vi har uten tvil fortjent en plass i finalen. I utslagsrundene har vi være bedre enn både Porto og Bayern M. Vi var ikke 4-0 bedre enn Barca på Anfield og heller ikke 0-3 svakere enn de spanske mestre på bortebane. Når ingen kan si noe på at vi slår ut Barca- ja da fortjener vi plassen!
Så til det personlige plan. Vi er to barndomskamerater som har til fotballøya i årevis. Og vi har sett et utall av kamper opp gjennom årene. Du har selvsagt tippet riktig- min venn er Tottenham supporter! Vi måtte for flere år siden kutte ut å se innbyrdes ligaoppgjør mellom våre favoritter. Selv om vi innførte regler om at den som vant skulle spandere kvelden på byen- det ble en mager trøst for velsituerte nordmenn. Så møtes vi altså i finalen i CL! Hvordan i himmelens navn skal det gå- en av oss vil for alltid ha et uhelbredelig fotballsår å pleie. Når Liverpool slo Tottenham to ganger i ligaen i år blir ikke det nevnt før en måneds tid etter kampen! Nå snakker vi nok om nærmere et års taushet om resultatet i finalen - hvis det i det hele tatt kan snakkes om!
Så skulle altså vår årlige sykkeltur med kolleger fra Hirtshals til Skagen falle sammen med finalen i CL. Jeg måtte si til mine kolleger at den offisielle middag - nr 15 i rekken - på Pakhuset i Skagen må avholdes uten min deltakelse! Dette falt tungt for mine uinteresserte fotballvenner, men enden på visen er at jeg har bestilt bord på «The old Irish Pub» i Frederikshavn og enten du tror det eller ei- alle mine kolleger ble med dit!
Jeg ønsker alle mine røde venner en god uke før finalen!